Krigsseilerregisteret - spørsmål og svar

Krigsseilerregisteret - spørsmål og svar

Stiftelsen Arkivet er i full gang med arbeidet med å utvikle det nasjonale Krigsseilerregisteret. Nedenfor følger informasjon om storsatsingen.

Ofte stilte spørsmål med ofte gitt svar

Hvem er vi?

Bjørn Tore Rosendahl (prosjektleder og faglig ansvarlig. Utvikler PhD knyttet til krigsseilernes historie) og Simen Zernichow (prosjektkoordinator og ansvarlig for publikumshenvendelser. Prosjektleder/produkteier opp mot konsulentselskap ansvarlig for utvikling av Krigsseilerregisteret). Vi er ansatt i Stiftelsen Arkivet – senter for historieformidling og fredsbygging. Vi jobber med å opprette et nasjonalt krigsseilerregister.

Hva er prosjektet Krigsseilerregisteret?

Krigsseilerregisteret og vår målsetting for prosjektet kan beskrives som det samme: Et register skal opprettes over alle norske menn og kvinner som seilte for Nortraship, i hjemmeflåten, i marinen, for allierte og nøytrale handelsskip, og i alliert marine. I tillegg skal også utenlandske sjøfolk som seilte for Nortraship og i hjemmeflåten registreres. Alle sjøfolkene som registreres vil gjennom Krigsseilerregisteret få en slags hjemmeside.

Hvem er deres samarbeidspartnere?

Stiftelsen Arkivet har inngått avtale om opprettelsen av Krigsseilerregisteret i samarbeid med Samlerhuset Norge AS og Lillesand Sjømannsforening/sjohistorie.no (med samarbeidspartnere). Vi har i tillegg mange frivillige bidragsytere.

Hvem tok initiativ til samarbeidet?

Samlerhuset Norge etter at Jon Michelet gikk ut på NRK Kveldsnytt og pekte på Stiftelsen Arkivet som rett institusjon til å få et nasjonalt ansvar for å dokumentere krigsseilernes historie. Samlerhuset står ansvarlig for mesteparten av finansieringen av Krigsseilerregisteret, både gjennom egne midler og via en innsamling blant sine kunder.

Hva var en krigsseiler, og hvordan definerer dere dette?

Historisk sett har det variert hvilke grupper som har blitt regnet for å være krigsseilere. Begrepet krigsseiler brukes i dag normalt i beskrivelsen av norske sjøfolk i handelsflåten som seilte under første og/eller andre verdenskrig. Vi i Krigsseilerregisteret jobber imidlertid med å lage et register over norske krigsseilere under andre verdenskrig, men også utenlandske krigsseilere på norske skip. Vi har valgt en bred definisjon av begrepet krigsseiler og velger i dette prosjektet å definere krigsseiler som en som under andre verdenskrig seilte for Nortraship, i hjemmeflåten, i marinen, for allierte og nøytrale handelsskip, og i alliert marine. I tillegg skal også utenlandske sjøfolk som seilte for Nortraship og i hjemmeflåten registreres i registeret.

Hva var hjemmeflåten, uteflåten, alliert tjeneste og Nortraship?

Fram til krigsutbruddet 9. april 1940 var det ikke like klare skiller mellom uteflåten og hjemmeflåten, selv om det var mange som hadde tjeneste på skip som aldri seilte på norske havner. Med den tyske okkupasjonen kom skillet som førte til at det store flertallet av norske sjøfolk seilte på skip kontrollert av London-regjeringen og de allierte gjennom statsrederiet Nortraship. Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) administrerte den store norske handelsflåten som befant seg utenfor de tyskokkuperte områdene. Flåten til Nortraship besto i 1940 av ca. 1000 skip. De som hadde hyre på skip i tysk-kontrollerte områder kom i hjemmeflåten og seilte langs norskekysten eller til kontinentet. Dette var en tjeneste som kunne medføre store farer på linje med uteseilerne. Mange norske sjøfolk seilte også på utenlandske skip under krigen, både for allierte og nøytrale nasjoner.

Jeg ønsker å gi støtte til Krigsseilerregisteret. Hvordan gjør jeg det?

Donering av midler kan skje gjennom Samlerhuset/Stiftelsen bidra.no sin nettside: http://bidra.no/krigsseilerregisteret. På Samlerhuset sin nettside www.evigtakknemlig.no kan du registrere krigsseilere. Om du i stedet vil gå rett til «kilden» og har relevant dokumentasjon (som skriftlig intervju, film, lydspor, dagbøker, notater etc.) etter krigsseilere, må du gjerne ta kontakt med oss på krigsseileregisteret@stiftelsen-arkivet.no. Vi vil spare på deres dokumentasjon og registrere den i ettertid i Krigsseilerregisteret når den nye nettsiden er oppe og går. Om du har skriftlig dokumentasjon og ønsker denne tilgjengelig på nettsiden (digitalisert), som for eksempel dagbok opplastet som vedlegg knyttet til en krigsseilers hjemmeside, da ønsker vi denne innskannet og tilsendt som PDF slik at vi kan legge den ut som vedlegg på profilen til krigsseileren det gjelder.

Hvorfor er det viktig å hedre krigsseilerne?

Sjømennenes arbeid hadde en viktig militær betydning, samtidig som de ikke var soldater eller under militær kommando. De skulle bare gjøre den jobben de alltid hadde gjort som sjøfolk, men under mer farefulle vilkår og til dels annen motivasjon. Nortraship var verdens største rederi. Dets betydning under krigen var avgjørende for den allierte innsatsen. Nortraships virksomhet bidro også til å sikre inntekter etter krigen, ved å sørge for å ha en delvis intakt næring i 1945.

Men innsatsen kostet dyrt. Regner vi også med tapene i hjemmeflåten, mistet 3 211 norske sjøfolk livet i krigsforlis, 764 norske skip gikk tapt. 952 utenlandske sjøfolk omkom i krigsforlis i uteflåten. I tillegg mistet marinen 923 av sitt mannskap. Halvparten av de norske sjøfolkene opplevde å bli torpedert under krigen, noen hele fire ganger. Å oppleve en sammenhengende og konstant mulighet for å dø var en enorm påkjenning som fikk langvarige konsekvenser for mange.

Overgangen fra krig til fred ble vanskelig for mange. Noen krigsseilere endte som alkoholiserte hjemløse, med lite hjelp å få fra samfunnet. Andre slet med både fysiske og psykiske skader fra krigstiden, mens forbausende mange klarte seg også bra.

Finnes det informasjon om krigsseilerne som dere velger å ekskludere? Hvorfor gjør dere det?

Vi følger reglene i Personopplysningsloven og registrerer for eksempel ikke helseopplysninger i Krigsseilerregisteret.

Jeg ønsker mer informasjon om en krigsseiler, hvordan går jeg frem?

Lillesand Sjømannsforening har allerede i flere år jobbet med sitt register over norske krigsseilere, som gradvis har utviklet seg til å gjelde for hele Norge. Nettsiden heter www.sjohistorie.no. Leter du etter informasjon om en krigsseiler fra Agder, er oversikten til Stiftelsen Arkivet den mest komplette: http://stiftelsen-arkivet.no/krigsseilere-fra-agder Ellers er det andre råd til hvordan man leter videre her: http://stiftelsen-arkivet.no/nettsok-etter-krigsseilere

Hvilke kilder vil inngå i registeret?

Det betydelige arkivet til Lillesand Sjømannsforening/sjohistorie.no vil slås sammen med Stiftelsen Arkivet sitt register over krigsseilere og en database med krigsforlis før den nye nettsiden til Krigsseilerregisteret blir offentliggjort. Denne sammenslåingen av informasjon gjør at det nye Krigsseilerregisteret ved oppstarten vil ha mange tusen navn allerede registrert. Vi vil også legge til verifiserbar informasjon om krigsseilere registrert på Samlerhuset sin nettside www.evigtakknemlig.no. Våren 2015 ble de såkalte "Londonkortene" på 152 bokser sortert, skannet, indeksert og digitalisert (et samarbeid mellom Riksarkivet og Stiftelsen Arkivet/Lillesand Sjømannsforening og med støtte fra frivillige bidragsytere). Høsten 2015 og våren 2016 vil vi samle inn informasjon om krigsseilere fra det såkalte Ex gratia-arkivet på Riksarkivet, disse kildene vil også til slutt bli digitalisert. Informasjonen om krigsseilere i Londonkortene og Ex-gratia-arkivet vil bli registrert i Krigsseilerregisteret, hovedsakelig av frivillige bidragsytere; dette er et stort og tidkrevende arbeid. I tillegg vil vi bruke informasjon om krigsseilere fra bøker og nettsteder. I vårt arbeid har vi sterkt fokus på kildekritikk. Vi skal bli et nasjonalt register og ønsker derfor å samle inn kilder fra hele Norge om krigsseilerne.

Er det mulig å følge med på arbeidet med Krigsseilerregisteret?

Ja. Vi har en blogg som oppdateres jevnlig om arbeidet: https://krigsseilerblogg.wordpress.com/

Hva er status på den kommende nettsiden til Krigsseilerregisteret?

Det er konsulentselskapet Bouvet (Kristiansandsavdelingen) som står for utviklingen av nettsiden. Det er forventet at nettsiden vil være operativ januar 2016. Etter nettsiden er ferdigstilt, vil vi sette i gang med å samle all informasjon vi har på ett sted: Krigsseilerregisteret.

Går det an å få erstattet medaljer krigsseilere har mottatt/tidligere fått tildelt, men som siden er for eksempel mistet? Hvordan er det med slike ordninger, og eventuelt hvem kan krigsseileren henvende seg til for å få hjelp med å få nye medaljer?

Det finnes ingen ordninger for erstatning av tapte dekorasjoner. I særlige tilfeller, og kun dersom det finnes slike dekorasjoner på lager, kan erstatningsdekorasjon utdeles. Søknad om dette sendes til Forsvarsdepartementet, med dokumentasjon på anmeldt tyveri, brann, forlis eller tilsvarende årsak til tapet.

Er det for sent for min krigsseiler-far/onkel etc. å få tildelt medaljer for sin tjeneste for Norge under krigen? Hvordan er ordningene for gjenlevende krigsseilere og for de som søker på vegne av krigsseilere som har gått bort? Hva med utenlandske statsborgere?

Det er ikke for sent å tildele krigsdekorasjoner for innsats i Nortraship. Men nordmenn som tok hyre på fartøyer tilhørende allierte lands handelsflåter, skulle dekoreres av vedkommende land, og var ikke et norsk anliggende. En del allierte land dekorerte sine statsborgere, også dersom de hadde deltatt i en alliert nasjons handelsflåte. Et viktig prinsipp for tildeling av dekorasjoner er imidlertid at ingen skal dekoreres to ganger for samme forhold. Britiske borgere kunne i utgangspunktet dekoreres for tjeneste i Nortraship, men ikke dersom de allerede var dekorert. For at våre allierte skulle behandles likt, ble hovedregelen at utenlandske statsborgere i hovedsak ikke ble tildelt norske dekorasjoner. Var derimot mottakeren kun kvalifisert for en norsk dekorasjon, kunne de likevel bli tildelt denne. Avtaler de allierte land imellom, sikret at dobbeltdekorering ikke fant sted.

De som seilte på skip disponert av Nortraship ble tildelt Krigsmedaljen for bragd over tid, nærmere bestemt minst 18 måneders seilas i faresonen. Fra 1988 ble de også tildelt Haakon VIIs Frihetsmedalje for bragd over tid, nemlig 54 måneders fartstid i faresonen. I tillegg ble enkelte krigsseilere dekorert for en enkelt bragd. Det ble i perioden fra 1986 til 1992 gjennomført et meget omfattende prosjekt for å finne eventuelle glemte saker og personer. Prosjektet fant frem til omkring 85 personer som ble dekorert for en enkelt bragd mens de tjenestegjorde på skip disponert av Nortraship.

Sjøfartsdirektoratet har ansvar for tildeling av Krigsmedaljen for bragd over tid, 18 måneders fartstid i faresonen, til personell som tjenestegjorde i Nortraship. Forsvarsdepartementet har ansvar for dekorasjoner for enkeltbragder, også for personell som tjenestegjorde i Nortraship, samt for tildeling av Haakon VIIs Frihetsmedalje for bragd over tid, 54 måneder i faresonen, på skip disponert av Nortraship.

Det er også mulig for gjenlevende krigsseilere (norske og utenlandske) å bli tildelt regjeringens minnemedalje. De må ha gjort en innsats mot aksemaktene. Kjenner man noen slike, kan de respektive hjemkommuner varsles. Første frist var før 8. mai 2015, men flere tildelinger vil komme. For mer informasjon om "Kriterier/retningslinjer for tildeling og overrekkelse av regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig": https://www.regjeringen.no/nb/tema/forsvar/militart-personell/innsikt/kriterierretningslinjer-for-tildeling-og-overrekkelse-av-regjeringens-minnemedalje-for-innsats-under-andre-verdenskrig/id2401018/