Årets 17. mai tale

Årets 17. mai tale

Det var Imam og styreleder ved muslimsk union i Agder, Akmal Amal som holdt årets 17. mai tale og la ned krans ved Stiftelsen Arkivet. Talen kan leses her.

17. mai tale ved arkivet

Av Akmal Ali,                                                                                                    Kristiansand, mai 2017                 

 

Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen!

Dagen, i dag er en viktig historisk dag for Norge.  Norges fedre møttes på Eidsvoll den 10. april i 1814, og på under 1 ½ måned klarte de å utforme Grunnloven som ble underskrevet den 17. mai for 203 år siden.

Det gikk flere år etter 1814 før det var mulig å feire 17. mai. I lang tid ble 17. mai-feiring sett på som en provokasjon mot svenskene. Først i 1844, da kong Karl Johan døde, kunne 17. mai feires fritt i Norge.

Wergeland døde bare ett år etter, men hadde for lengst knyttet navnet sitt tett til 17.mai. Og etter hvert kom både Bjørnsons nasjonalsang «Ja, vi elsker» og rein norske flagg uten «sildesalaten», i tillegg til barnetog og russefeiring. 17. mai-feiring i Norge er ble en tradisjon som få andre land har maken til. Og fremdeles vekker det oppsikt i deler av verden at vi viser fram barna våre, og ikke våpnene våre, når nasjonaldagen feries.

For 77 år siden var det den tyske okkupasjonsmakten som forbød å feire 17. mai. Mange steder i landet fant folk kreative måter å feire dagen på, tross det strenge forbudet. 17. mai skulle bli en bare enda sterkere protest mot undertrykking og okkupasjon. Og da freden kom i 1945, var hurra-ropet på 17. mai høyere enn noen gang tidligere. Etter andre verdskrigen har 17. mai ikke minst vært en feiring av fred og frihet i Norge.

Fred og frihet er ikke noe vi kan ta for gitt. Dagen vi feirer i dag, med barnetog og norske flagg, er ikke bare en koselig bursdagsfest, men også en dag der vi skal minnes de som gikk før oss. Det er mange som har «kjempa og grett» for det landet vi har i dag. Det forplikter også oss.

Voldsorgiene på dette tidligere Statsarkivet i Kristiansand hører til okkupasjonstidens mørkeste kapitler. En uhyggelig serie av torturmetoder ble anvendt av gestapistene i bestrebelsene på å presse opplysninger ut av motstandsbevegelsens folk.

Arkivet ble tatt i bruk som hovedkvarter av det tyske sikkerhetspolitiet i slutten av januar 1942. Stedet fikk snart et uhyggelig rykte ikke bare på Sørlandet, men også langt utenfor landsdelens grenser. Denne gule bygningen ble vitne til uhygge, skrekk og redsel på grunn av den voldsomme mishandling og tortur som foregikk mot norske motstandskjempere.

Under okkupasjonen ble 9.000 sørlendinger plassert bak murene i Kristiansand kretsfengsel. Over 3000 av disse var innom Arkivet i kortere eller lengre tid. Allerede sommeren/høsten 1942 forekom det enkelte tilfeller av tortur på Arkivet. Men skjerpede forhør, hvor det systematisk ble anvendt tortur, ble først tatt i bruk under opprullingen av major Laudals militærorganisasjon i desember 1942. Major Arne Laudal og hans kamerater kjempet mot undertrykkelse og mot urettferdighet. De offeret deres liv for frihet og fred.

Vi feirer ikke 17. mai fordi vi nordmenn er så flinke til å holde fred og frihet i landet vårt. Vi feirer 17. mai fordi det er grunn til å stå opp for denne freden og friheten. Vi feirer for å vise ungdommene og barna våre at det finnes verdier det er viktig å kjempe for. Det er en dag for samholdet, fellesskapet og tilhørighet.

Samfunnet vårt i dag kan være i ferd med å bli et kaldere samfunn. Uten at jeg her skal si mye om den norske innvandringspolitikken, som det er politisk uenighet om, er det uansett klart at flyktninger som kommer til landet skal integreres i et lokalsamfunn. Hvordan møter vi de nye menneskene som kommer til landet vårt? Klarer vi å møte dem som medmennesker og ressurs? Møter vi dem med skepsis, eller møter vi dem ikke i det hele tatt?

Det kan være typisk norsk å være god. Men husk, det er forskjell på å være god, og å være selvgod. Vi skal være gode, men vi skal ikke tro vi er bedre enn andre folk eller nasjoner. Du skal ikke dømme noen før du har gått i deres sko. Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, sies det. Det er en god regel for nasjonsbygging. Det er en god regel for identitetsbygging. En viktig leveregel er derfor å gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg!

Dagen i dag skal vi minne oss på om at:

Vi skal møte nye naboer med et smil. Vi skal protestere dersom noen blir mobbet på skolen vår eller på arbeidsplassen vår.
Vi skal stå opp og stille opp for de svake og for de som er ensomme.
Vi skal bry oss om den som ikke ser ut til å ha det bra, og vi skal stå opp imot urett.
Vi skal stå sammen og støtte hverandre når det er tung og vanskelig og oppmuntre hverandre til å gjøre vårt beste.
Vi skal behandle alle mennesker med respekt, og vi skal tolerere de som er annerledes enn oss.
Vi skal streve for å opprettholde demokrati, fred og frihet.

Det er vi, alle oss, som er Norge. Det er vi som hver dag bestemmer hvordan Norge skal se ut.
Gratulerer enda en gang med dagen!