Arkivet - begynnelsen på fangenskap i Norge og utlandet

Arkivet - begynnelsen på fangenskap i Norge og utlandet

Over 3500 menn og kvinner fra Agder ble arrestert og sendt i fangenskap i perioden 1940-45. Vest-Agder var sammen med Oslo det fylket med flest arresterte i forhold til folketallet. Fangene satt vekselvis på Kretsfengselet og Arkivet. Arkivet var ikke et fengsel, men politistasjon. Når fangene ble hentet opp fra Kretsfengselet og brakt til forhør, kunne det hende at de satt opp til flere uker i cellene på Arkivet. Enkelte fanger ble av ulike grunner sendt direkte til andre fengsler og fangeleirer – i Norge og utlandet.

På landsbasis ble om lag 9000 nordmenn sendt til tukthus, fangeceller og konsentrasjonsleirer i utlandet. For Agder-fylkene gjaldt det 730 personer. De fleste havnet under Nacht undt Nebel-forordningen fra 1942. De skulle isoleres fullstendig fra omverden og forsvinne sporløst i “natt og tåke”.

Gjennom de fem okkupasjonsårene døde totalt 162 personer fra Agder i tysk fangenskap.

For mange av fangene var Arkivet bare begynnelsen på en lang rekke opphold i fengsel og fangeleirer i Norge og utlandet.

Grini

Alt den 27. januar 1943 ble 13 unge karer fra Kristiansand
ført til “Politiretten”, og ti av dem ble dømt til døden. Mens
de andre slapp med tukthusdommer. Dermed var tallet på
dødsdømte steget til 11. Men salen ble ikke av den grunn
et sted hvor de som oppholdt seg, hadde følelsen av at “alt
håp var ute”. Det var ikke god manns skikk å henge med
nebbet.
- Julius Hougen f. 1906.
Krs, “Fallskjermen” på Grini 1942-45
 

Flere egder var også innom Møllergata 19 i Oslo som var tyskernes første fengsel i Norge. Andre ble igjen sendt til Akershus, Bredtvet eller Åkebergveien. Svært få sørlendinger ble sendt til fangeleirene nordpå.

November 1942 ble jeg overført fra Grini til Akershus
fengsel. Det var en ny dimensjon. På Grini kunne du
spasere rundt omkring. Bevege deg. Dette kunne vi ikke på
Akershus. Jeg var nå blitt 15 år, og satt på enecelle i tårnet
på Akershus.
- Roald Årdal f. 1927.
Krs, Grini, Akershus fengsel 1942-44
 

Sachsenhausen

Sachsenhausen var den utenlandske leiren med flest nordmenn. Nærmere 2500 nordmenn var i leiren. Av disse var 225 personer fra Agder-fylkene. 18 personer fra Agder døde i Sachsenhausen.

Jeg kom til Sachsenhausen i februar 1943 pga
kommunistisk motstandsarbeid, og hadde sterke
smerter i hodet og tennene etter den harde torturen
på Statsarkivet. Etter tre måneder fikk jeg difteri
og dysenteri og veide 38 kg. Jeg overlevde takket
være hjelpen fra kommunistiske medfanger, spesielt
hovedtillitsmannen for nordmennene Kristian Mugaas”.
- Harry Bentsen f. 1915
Krs, Grini, Sachsenhausen, Staaken, Neuengamme
 

I de årene nordmennene satt som fanger, gjennomgikk leiren en stor forandring. Fram til 1942 var tilstanden spesielt dårlig og dødeligheten høy. Fra årsskiftet 1942-43 bedret forholdene seg noe. Nordmenn fikk blant annet lov å motta Røde Kors-pakker med mat, dessuten varme klær hjemmefra.

Natzweiler-Struthof

504 norske fanger hadde fangeopphold ved leiren Natzweiler-Struthof. 125 av dem kom fra Agder. 247 av de norske fangene døde i leiren. 75 av disse kom fra Agder.

Etter oppstilling og opprop ble vi mottatt av den
daværende plasskommandant Kramer, som stod opp på en
trapp for å få oversikt. Han gjorde oppmerksom på at ingen
ville slippe ut av leiren, uten gjennom pipa til krematoriet”.
- Helge Austad f. 1925.
Krs, Grini, Natzweiler, Darchau 1942-45
 
 

Ravensbrück

Omkring 20 kvinner fra Agder satt i fangenskap i utlandet. Av disse ble fem sendt til kvinneleiren Ravensbrück. De andre kvinnene ble hovedsakelig sendt til Stutthof og Fuhlsbüttel.

Krematoriene brant dag og natt. Røyken og lukten av
brent kjøtt lå kvelende over oss. Jeg så en av sykeblockene
bli tømt for å føres i gasskamrene. De syke kom ut nakne
med et ullteppe om seg. En av dem ba om å få sko. En SSmann
brølte at sko behøvde hun ikke dit hun skulle. De
ropte til oss som gikk forbi: “Hvorfor gjør dere ikke noe?
Hvorfor hjelper dere oss ikke?” De ble lastet på store
lastebiler og kjørt bort. En halv time etter var bilene
tilbake for å hente ny last”.
- Gudny Høgh-Omdal f. 1913.
Krs, Grini, Ravensbrück, 1943-45.
 

På vandring

Fangene fra Agder-fylkene fordelte seg på omkring 100 leirer i Norge og utlandet. For mange fanger var stadige forflytninger en del av hverdagen. På lengre reiser kunne fangetransporter gjøre opphold på en rekke steder før en nådde det endelige målet. Det er derfor vanskelig å komme med nøyaktige tall på hvor mange leirer en fange har vært innom. Like vanskelig er det å definere hva som var en leir. Begrepet leir rommer alt fra midlertidige, nærmest improviserte teltleirer til enorme, permanente leirkomplekser med flere underleirer og utekommandoer. Mange norske fanger oppholdt seg dessuten i fengsler og tukthus.

Det var ei hard prøve å bli flytta frå leir til leir. Det var
støtt ei sterk psykisk påkjenning før ein var klar over kvar
ein var komen og korleis situasjonen var i den nye leiren.
Attåt dette kom ansinitetsspørsmålet. Dette vart nøye
påpassa internt i systemet – og var ulikt frå leir til leir. Dei
første dagane vart ein gjerne oppteken av å finne seg best
muleg til rette i elendet. Nokre greidde dette aldri. Dei
bukka snart under.
- Osmund Faremo f. 1921.
Krs, Grini, Natzweiler, Mauthausen, Melk, 1943-45

Etter hvert som Den røde armé nærmet seg østfra mot slutten av krigen, ble konsentrasjonsleirer tømt og fangene evakuert til fots. Disse vandringene tok livet av svært mange, og de har derfor blitt kalt dødsmarsjer.

Vi ble drevet hardt i arbeidet. Det var kanskje det beste
i den bitende kulden med isende kald austavind som feiet
over vannene. Vi fikk en pause for å drikke litt kålsuppe,
men ellers gikk arbeidet sin gang helt til kvelden da vi
trette og forfrosne marsjerte tilbake til fengselet og ble
lukket inn i cella”.
- Leif Rudjord f. 1925
Krs, NO19, Grini, Akershus, Dreibergen-Bützow 1944-45

 

Japansk krigsfangenskap

Rundt 100 sørlendinger endte i japansk fangenskap for kortere eller lengre tid mellom desember 1941 og september 1945 i 100 leire spredt over det japansk-dominerte Stillehavsområdet. Disse var ikke innom Arkivet. De var misjonærer, sivile nordmenn i ulike yrker, folk i shipping, forretninger, i los-, bank- og tollvesen, husmødre og studenter - de øvrige var sjøfolk.

En morgen i august var det forunderlig å komme ut. Solen
skinte på risterassene langs toppen av åssiden, mens
det oppover langs hele dalbunnen kom sigende et lag
med tykke, gråbrune skyer. Skyene måtte skrive seg fra
branner, og det kunne bare bety en ny, voldsom bombing
et eller annet sted. Både vaktene og leirkommandant
Fujimoto var meget irritabel ved morgenoppstillingen, og
ute på markene etterpå vanket det mange kurah. Oberst
Unruh ble kalt inn på kommandantens kontor og kom en
stund senere hinkende tilbake med hevelser i hodet og en stor blåveis. Han
ristet på hodet. “Jeg forstår ingenting, bortsett fra at noe må være galt
for dem. Og da skulle det være bra for oss. De spurte meg hele tiden om en
elektronisk bombe som jeg i kraft av høy grad og flyver burde kjenne til”.
- Brynjolv Baardsen f. 1921.
Fangeleirer på Filipinene og Japan 1942-45.
 

Veien hjem

Fra midten av mars 1945 ble norske og danske fanger hentet av svensk Røde Kors med de hvite bussene. De ble samlet i leiren Neuengamme og deretter fraktet videre til Sverige.

Dette var så fantastisk at jeg fullstendig mangler ord til å
beskrive mine følelser. Det var riktignok en Gestapo i hver
buss som skulle kontrollere at alt gikk riktig for seg, men vi
hadde mistet respekten for disse rasedyrene nå. Vi hadde
en ubegrenset tillit til at svenskene visste å holde dem i
ørene. Vi var underveis mot nord – mot nord”!
- Per Stoveland f. 1921.
Krs, Grini, Sachsenhausen 1943-45
 

I frigjøringsdagene i mai 1945, ble nærmere 1500 fanger fra Agder-fylkene tatt imot med sang og taler over hele landsdelen. De fleste kom fra Grini, men en del kom også fra rehabiliteringsopphold i Sverige. Andre kom først hjem høsten 1945 eller i 1946 etter lengre internering i Asia.