Arkivet og veien videre

De fleste som ble arrestert for motstand på Sørlandet ble satt i Kristiansand kretsfengsel. Mange var innom Gestapos hovedkvarter, Arkivet, til forhør. Under disse forhørene forekom det tortur. Mange av de arresterte ble sendt videre til forskjellige forhørssteder i Oslo som Møllergata 19 eller Victoria terrasse, og deretter til fangeleiren Grini. De fleste ble sendt direkte til Grini.

Mary var den første av de fem kvinnene som kom til Arkivet. Hun ble forhørt og torturert. Etter en måned ble hun sendt videre til Grini fangeleir. Marys far satt også på Grini, og de to ble sendt med samme transport til Tyskland i februar 1943. Kirsten Brunvoll, en av dem som reiste sammen med Mary, beskriver hvordan gruppen på tretten kvinner fra Grini ankom Hütten-fengselet i Hamburg: "Mary sa: Jeg undres hvor pappa er nå?". Karl Oskar Wilhelm Hansen var på vei til Sachsenhausen på dette tidspunktet; Mary selv var på vei til Ravensbrück.

En måned før Mary ble sendt fra Grini på tysklandstransport, ble både Gudny og Sigrun arrestert og brakt til Arkivet. De to fant raskt tonen. Gudny skriver: «Sigrun kom en natt. Der kom mange den natta, 63 i alt. Sigrun har strålende humør og er ekspert i å plystre.» De to pleide å sitte under et hull i vinduet på cella i kretsfengselet og røyke sammen om kveldene.

Astrid ble også arrestert i januar 1943. Hun kom på celle med Gudny og Sigrun i kretsfengselet. En dag ble Astrid fraktet opp til Arkivet til forhør og Gudny skriver: «Astrid kom i forhør. Blek og skjelvende kommer hun tilbake. «Det blir Grini i hvertfall», sier hun, prøver å smile. Hun lengter så hjem, og hun er så ung. «Slo de?» «Nei, de bare truet. Men de visste det alt. Det nyttet ikke å nekte.»

Etter noen dager ble også Sigrun tatt inn til forhør. Gudny skriver videre: «Sigrun blir også forhørt. Blek men rolig kommer hun tilbake. «Skitt», sier hun, «tenker det blir Tyskland». Om kvelden forteller hun: «De visste jeg hadde levert et militærkart til en annen. Han var pint til han hadde oppgitt mitt navn. Så ville de vite hvem jeg hadde fått det av. Jeg tenkte jeg satt bra nok i det som det var, så jeg sa jeg hadde laget det selv. Godt de ikke tok en prøve på min tegnekunst», ler hun. «Jeg kan ikke tegne en strek.»

Gudnys forhør pågikk i dagevis. Hun ble hardt og hensynsløst mishandlet. Hun ble blåsort over hele kroppen av alle slagene, og pådro seg nyreblødninger.

Våren 1943 ble Gudny, Sigrun og Astrid sendt til Grini, en etter en. De satt ikke lenge på Grini før de ble sendt på samme transport til Ravensbrück i juni 1943.

Like etter at Gudny, Sigrun og Astrid hadde blitt sendt på transport til Ravensbrück, ble Henriette arrestert i Kristiansand og tatt til Arkivet sommeren 1943. Henriette fortalte straks at hun var gravid i tredje måned, men ble allikevel utsatt for tortur. Hun skriver: «En tysk lege ble hentet, jeg ble undersøkt. Han bekreftet mitt utsagn. Likevel ble jeg torturert og pisket. Jeg er sikker på jeg ville sprukket hvis jeg hadde visst hva de spurte om: tilholdsstedet og kontoret til den illegale gruppen Øyvind tilhørte.»

Etter ei uke på Arkivet, ble Henriette overført til kretsfengselet der hun fikk beskjed om at Øyvind hadde klart å komme seg til Sverige. Henriette ble så sendt til Grini, men ble siden satt på enecelle på Møllergata 19 i Oslo hvor hun satt fram til januar 1944. Da ble hennes andre barn, datteren Kristin, født på Aker krigslasarett. En østerriksks lege i Wehrmachtuniform sørget for at barnet kom til Henriettes søster. Henriette ble sendt på transport til Ravensbrück.