Stiftelsen Arkivet

N�r rettigheter kolliderer - konflikter mellom ytringsfrihet og religionsfrihet

Wed, 10 Mar 2010 16:02:16 +0100

FN-sambandet S�r, Stiftelsen Arkivet og Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo �nsker l�rere i videreg�ende skole velkommen til etterutdanningskurs 8. april om rettighetskollisjon. Elementer i kurset vil v�re ytringsfrihet, religionsfrihet og kollisjon mellom disse rettighetene.

N�r rettigheter kolliderer - konflikter mellom ytringsfrihet og religionsfrihet
Hvordan forholder vi oss n�r menneskerettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet kolliderer?

Dette sp�rsm�let vil st� i fokus p� etterutdanningskurs for l�rere i videreg�ende skole, samt ansatte p� h�gskoler og universiteter 8. april p� Arkivet i Kristiansand.

Tid og sted: 8. apr. 2010 09:30 - 16:30, Arkivet i Kristiansand

Rettighetskollisjon
FN-sambandet S�r, Stiftelsen Arkivet og Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo �nsker l�rere i videreg�ende skole velkommen til etterutdanningskurs 8. april om rettighetskollisjon.

Hovedelementer i kursprogrammet:
Ytringsfrihet, religionsfrihet og kollisjon mellom disse rettighetene
ved Ingvill T. Plesner, forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Hvordan forholder Amnesty seg i situasjoner der to eller flere rettigheter kolliderer?
ved John Peder Egen�s, generalsekret�r i Amnesty International Norge.

Er konflikten mellom ytringsfrihet og religionsfrihet i Norge konstruert av media?
ved Hans-Christian Vadseth, sjefredakt�r i F�drelandsvennen og mediekommentator i Morgenbladet.

Pris: Kr. 500,- Lunsj er inkludert.

Mer info her:
http://www.jus.uio.no/smr/studier/evu/kurs/rettighetskollisjon.html

Skriver om danske og norske fanger fra konsentrasjonsleiren Mauthausen

Tue, 02 Mar 2010 15:12:14 +0100

Merethe Aagard Jensen fra Odense i Danmark ble i 2009 tildelt kr 25.000,- i mastergradstipend fra Stiftelsen Arkivet. Hun skriver n� p� sin hovedoppgave om danske og norske fanger i konsentrasjonsleiren Mauthausen i �sterrike.
Merethe var en av mange s�kere til mastergradstipendet. Hennes s�knad utmerket seg spesielt. Hun deltar bl.a i det internasjonale forskningsprosjektet �Mauthausen Survivors Resarch Project� under ledelse av den ansette naziforsker professor Gerhard Botz fra Universitetet i Wien.

Et samlet Agder st�tter Arkivets planer om utvikling

Wed, 10 Feb 2010 13:09:50 +0100

Fylkesutvalgene i Aust- og Vest-Agder vedtok i sine m�ter 9. februar at de skal bidra med henholdsvis 150.000 og en halv million kroner i utviklingsmidler til Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Midlene vil v�re avgj�rende for at Stiftelsen kan gjennomf�re en arkitektkonkurranse i forbindelse med renovering og nybygg. Stiftelsen Arkivet er i en situasjon hvor de har et prek�rt behov for b�de � renovere og utvide dagens bygg. Dette for � sikre undervisningstilbudet, m�te den �kte ettersp�rselen, ivareta den lokale og regionale rollen, samt fortsette den positive utviklingen.

Stiftelsen Arkivet har i l�pet av �tte �r g�tt fra 1,3 �rsverk til n� mer en ti profesjonelle �rsverk. I tillegg legges det ned en betydelig frivillig innsats som n� n�rmer seg sju �rsverk. Stiftelsen har i dag to doktorgradsstipendiater i samarbeid med Universitetet i Agder, og lyser �rlig ut tre mastergradsstipendier. Stiftelsen har etablert seg som et kompetansesenter innen historieformidling og fredsbygging.

Bygget hvor Stiftelsen Arkivet holder til ble renovert for snart ti �r siden. Virksomheten har siden den gang �kt aktiviteten betraktelig og har n� lokaler som ikke er tilpasset dette aktivitetsniv�et. Stiftelsen har til n� fors�kt � utnytte arealene best mulig, ved blant annet � bygge ut kantina til kontorlandskap.

Den internasjonale Holocaustdagen ble markert 27. januar

Fri, 29 Jan 2010 23:27:31 +0100

27. januar ble av FN i 2005 erkl�rt som den internasjonale minnedagen for Holocaust. P� denne dagen i 1945 ble fangene i konsentrasjonsleiren Auschwitz � Birkenau befridd av sovjetrussiske soldater. I Kristiansand ble Nordens st�rste markering avholdt.

Mer enn 600 elever deltok i en minnesmarkering hvor de m�tte organisasjoner som Stiftelsen Arkivet, FN-Sambandet, R�de Kors og Forum for levande historie (Stockholm), som utfordret ungdommen p� vanskelig sp�rsm�l som handlet om � ta valg i deres egne liv. Markeringen ble en stor suksess og vil helt sikkert gjentas til neste �r.

Her kan du lese om arrangementet og andre arrangement som ble avholdt denne dagen:

http://sornett.no/archives/10794

http://www.gjengangeren.no/nyheter/mintes-norske-joder-pa-berg-1.2238549

http://sornett.no/archives/10734

Lansering av www.holocaustdagen.no

Fri, 22 Jan 2010 19:58:28 +0100

I forbindelse med markeringen av Holocaustdagen 2010 er www.holocaustdagen.no lansert. Det er en nasjonal nettside Stiftelsen Arkivet julen 2009 fikk i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet � etablere som ressurs for skoler og l�rere i Norge.

Her f�r man tips om hvordan Holocaustdagen kan markeres og hvilke pedagogiske opplegg som kan brukes i forbindelse med dagen. Nettstedet utvikles i samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner som driver et holdningsskapende arbeid mot skoler knyttet til historisk dokumentasjon. Allerede n� er den alts� publisert, og sidene vil stadig bli utviklet videre i tiden som kommer. Klikk deg inn p� www.holocaustdagen.no for � se mer.

Mastergradsstipendiat ved Arkivet fikk toppkarakter

Wed, 20 Jan 2010 18:43:09 +0100

Stiftelsen Arkivet er stolte over � kunne fortelle at mastergradsstipendiat Robert Zimmermann fikk toppkarakter for sin avhandling "Oral History by Second Hand". Sensor ga f�lgende kommentar til avhandlingen - "Sehr gut". Zimmermann er i disse dager i ferd med � s�ke stipend for � avlegge phd-grad, aller helst �nsker han � gj�re det i Norge. Nedenfor kan du lese et sammendrag av hans avhandling.

Summary - Oral History by Second Hand
Magister thesis by Robert Zimmermann

The witness, who experienced historical events, has become an important part of various concepts of museums, documentaries and educational programmes. However, it is important to note that in a few years younger generations will only be able to rely on audio or video recordings, if they want to find out more about individual experiences of the Second World War. The witnesses in the classrooms and cultural centres will be irretrievably gone. So far history science is helpless against this obvious trend. Literature about the secondary analysis of witness interviews is virtually non-existent; in fact historians� attitude towards subjective sources is still difficult.
The branch of history science, which deals with memory sources, including witness interviews, is called Oral History. This rather small scientific field has had to face mainly two major points of criticism. On the one hand the interview as main source of Oral History are accused of high subjectivity, and on the other hand memory is denied to be a scientific, reliable source at itself. Moreover, Oral History threatens the salient aim of historiography, objectivity.
The task of the thesis was to refute those criticisms and to demonstrate the potentials as well as limitations of secondary analysis of subjective sources, which incorporate any kind of oral or written subjective expressions like letters and diaries. It is not about listing counter-arguments, but about changing the perspective on dealing with subjective memory documents in history science. Primarily, it is important to understand the functions and capacity of the human memory from different perspectives. Neurology supports the critics, underlining the impossibility of accurate remembrance, whereas Sociology opens the memory theories towards a collective understanding. The concept of collective memory and its influence on the witness are crucial for history science, as well as for understanding the development of historical judgement of certain events through the decades.
The texts and interviews made with the Norwegian resistance fighter Robert Eichinger in the last 60 years serve as important source base for the approach. His story allows demonstrating how Oral History shifts from a detailed reconstruction of past�s events (Historism) towards the presentation of historical processing. Hence, the processing of the individual story up until the present point becomes the centre of this historical approach. It matters how, rather than what does one remember. To which extend does the witness� story differ from parallel sources? How did the witness� perspective on his/ her own story change, when there are more comparable interviews or other subjective sources available?
In Eichinger�s case the answers to these questions led to interesting findings. His story revealed a lot of detailed information about the onslaught of April 1940, the organisation of resistance groups and the life in German prisons, which could hardly be provided by other, more objective sources. Furthermore it can be shown how the national narrative influences Eichinger�s story as an effect of collective memories. Even though he gave unverifiable information, the analysis of Eichinger�s documents has shown a high level of reliability of his story in the last 60 years with only little changes. This fact underlines the hypotheses stating that subjective sources may not stand alone, but can effectively underline a thesis. Therefore subjective sources provide the historian not only with the access to unique and unverifiable information, but more importantly with new perspectives on established images of historical events.
In general, Oral History brings the present time into the focus of historiography. At the end, the analysis of subjective sources contributes to �de-stereotyping�, instead of to underpinning prejudices. With the help of subjective sources the individual in the past is perceived as an emotional and social human being, rather than as a pure rational actor in history.
January 2010

Markering av Holocaustdagen 2010

Tue, 19 Jan 2010 19:34:30 +0100

27. januar markerer Stiftelsen Arkivet den internasjonale holocaustdagen. Det er FN som har bestemt at 27. januar skal hvert �r markeres. Dette var dagen som Auschwitz ble frigjort av de allierte. I Kristiansand deltar over 600 skoleelever i flere arrangementer i Kristiansand sentrum.

Stiftelsen Arkivet tar utgangspunkt i historien til den norske j�den Moritz Rabinowitz og hans valg da krigen kom Hva gj�r man n�r sjansene for � bli arrestert er overhengende, men � r�mme f�rer til at butikken g�r konkurs? R�de Kors Ungdom stiller sp�rsm�let: HVA GJ�R DU N�? Og lurer p� hvordan ungdom vil reagere p� ulike dilemmaer. FN-sambandet S�r trekker linjene mellom Auschwitz og Kongo og utfordrer elevene p�: Hvordan er det mulig? Og bryr vi oss i dag? Siste stasjon er det Marcel R�dstr�m fra Forum f�r levande historia i Sverige som tar tar opp tilskuerrollen: Over alt finnes tilskuerne som ser, men kanskje ingenting sier. Om de hadde handlet annerledes, hva hadde skjedd da?

Vi vil takke Dampbageriet og Forbrukersamvirke S�r som har hjulpet med � gj�re arrangementet mulig.

Les mer om Holocaustdagen her.

Kristen torturist ber om frifinnelse i Kambodsja.

Tue, 08 Dec 2009 16:52:44 +0100

�Jeg ber familiene til ofrene om � vennligst holde d�ren �pen for meg s� jeg kan be om unnskyldning�. Dette er ordene til Kaing Guek Eav kjent som �Duch� fra de avsluttende h�ringene forrige uke i rettsaken mot ham og andre sentrale ledere under Pol Pots brutale R�de Khmer regime.

Duch er den eneste av de tiltalte som har innr�mmet skyld og bedt om tilgivelse. Under de siste dagene av rettsaken ble Duch sin innr�mmelse av skyld overraskende forvandlet til et krav om frifinnelse. N� kan det vise seg at Duch sin anger har v�rt del av en kynisk smart forsvarsstrategi. Endelig tas det et oppgj�r med dette ultrakommunistiske regimet som kostet om lag 2 millioner kambodsjanske liv. Duch er anklaget for � ha organisert tortur og drap av mer enn 12000 uskyldige kvinner, barn og menn. Det FN-st�ttede tribunalet som startet opp i februar 2008 kommer kanskje for sent. De f� tiltalte er gamle og syke. Mange av dem er ikke forventet � leve lenge nok til at deres sak skal bli pr�vet ved retten. Pol Pot d�de i 1998. S� langt har ingen m�tte st� til ansvar.
67 �r gamle Duch er den eneste av de tiltalte som har innr�mmet skyld. Duch var leder ved det beryktede torturfengselet S-21, ogs� kjent som Toul Sleng. Dette tidligere skolebygget ble omgjort til et skrekkens hus hvor personer mistenkt for � v�re en trussel mot revolusjonen ble torturert i dager og uker i strekk. Vaktene ved senteret fikk trusler fra Duch om at dersom de ikke klarte � f� tilst�elser fra fangene ville deres familie m�te samme skjebne. Alle var bestemt � v�re skyldige f�r avh�rene startet. Under rettsaken har det kommet frem nye grusomme detaljer om torturen som ble brukt for � tvinge frem falske tilst�elser. Av de 12380 personene som er registrert � ha v�rt fanget ved torturfengselet var det kun en h�ndfull som overlevde. Dette var blant annet kunstnere som var nyttige for ledelsen fordi de kunne male bilder som dokumenterte torturen og mishandlingen av fangene. Disse bildene er stilt ut ved Toul Sleng som i dag er omgjort til museum.
Den tidligere mattel�reren Duch var opptatt av � dokumentere hendelsene ved senteret. Da vietnamesiske styrker i januar 1979 rykket inn i Kambodsja og frigjorde hovedstaden Phnom Penh ble stedet forlatt i all hast. Den omfattende og grundige dokumentasjonen de etterlot blir n� brukt som bevismateriale under rettsaken.
Kambodsja praktiserer ikke d�dsstraff, s� den strengeste straffen de tiltalte kan f� er livstid i fengsel. Duch ble arrestert i 1999. Siden Duch alt har sittet i varetekt i ti �r argumenterer forsvarerne for at Duch ikke skal f� strengeste straff. Det faktum at Duch har innr�mmet skyld og bidratt til � oppklare mange sp�rsm�l om det lukkede og strengt hemmeligholdte R�de Khmer regimet, trekkes inn som et argument for straffereduksjon og n� ogs� frifinnelse.
For � belyse likhetene mellom de to sakene refererer Duch forsvarere til Hitlers sjefsarkitekt Alberts Speers memoarer. Speer unngikk d�dsstraff ved N�rnberg tribunalet ved � innr�mme ansvar for sin delaktighet i folkemordet. I f�lge Speers memoarer �The two worlds of Albert Speer� er det beskrevet hvordan Speer, i likhet med Duch bidro til � oppklare sannheten om det brutale regimet. Speer var ogs� den eneste i Hitlers lederkrets som samarbeidet med tribunalet.
Rettsaken mot Duch ble overf�rt live p� nasjonalt tv. Tanken p� at Duch kanskje slipper unna med en mildere straff har f�tt det til � g� kaldt nedover ryggen p� mange i Kambodsja. I likhet med Speers forklaringer har mange stilt seg tvilende til Duch oppriktighet n�r han har gitt utrykk for anger og bedt om tilgivelse.
Jeg fulgte de f�rste h�ringene ved det FN-st�ttede tribunalet og intervjuet ofre som hadde lidd stort under regimet. Mange var sv�rt skeptisk til Duch oppriktighet. For � overleve under regimet m�tte du v�re dyktig til � lyve og tilpasse deg situasjonen. Duch er av mange beskrevet som en kameleon.
Som en del av forberedelsene til rettsaken ble Duch f�rt tilbake til Toul Sleng for � forklare rutinene ved torturfengslet. Duch skal da ha falt sammen i gr�t og bedt om tilgivelse. En av de kambodsjanske etterforskerne ved tribunalet som var vitne til Duch sammenbrudd kunne fortelle meg senere at han mente dette kun var skuespill. Mange reagerer ogs� sterkt p� at Duch har st�tt frem som frelst kristen. Buddhistmunker jeg snakket med ser dette som et fors�k p� � frigj�re seg fra konsekvensene for ugjerningene som etter buddhistisk religion skal f�lge i det neste livet. Andre ser dette som et utrykk for at han er tilgitt og godtatt av Vesten.
En av de viktigste effektene av rettsoppgj�ret i Kambodsja er historiefortellingen knyttet til at det n� endelig tas et oppgj�r med fortidens grusomheter. Til n� har det v�rt forbudt � undervise om R�de Khmer i skolene og sv�rt mange vet lite om hva som egentlig hendte og hvem som var ansvarlig. Tidligere R�de Khmer ledere holder i dag h�ye posisjoner i regjeringen og det milit�re. Det verserer mange myter om hva som egentlig hendte. Mange tror at det var kun Pol Pot som stod for drapene og grusomhetene. Derfor er historiene som fortelles avgj�rende viktig for � sikre grunnlaget for varig fred og forsoning i dette knuste landet.
Paul Leer Salvesen som er en av Norges fremste ekspertene p� forholdet straff, forsoning og tilgivelse har argumentert for at straffen ikke n�dvendigvis er det viktigste, men snarere at prosessen som leder opp mot straffen er viktigst for � sikre grunnlag for forsoning og tilgivelse. I hans nye bok �Forsoning etter krenkelser� finnes det mange gode beskrivelser av nettopp dette. Rettsoppgj�ret kan p� mange m�ter ses p� som et overgangsritual som markerer et oppgj�r med fortiden og en anerkjennelse av ofrenes lidelser. I mange tilfeller tror jeg det er riktig at straffen ikke er det viktigste. Hadde Duch anger blitt tolket som oppriktig av flertallet av ofrene kunne kanskje det � gi han noe mildere straff v�re en viktig del av en forsonings og tilgivelsesprosess som nettopp gir offeret makt til � tilgi. P� den annen side er mine erfaringer fra � ha samtalet med mange i Kambodsja om dette at straffen faktisk betyr mye. Selv buddhistmunker gav utrykk for at straffen var viktig. Dersom Duch ikke d�mmes til strengeste straff vil dette v�re med p� � komplisere historiefortellingen og kanskje ogs� f�re til at mange mister h�pet p� at endelig skal deres s�ken etter sannhet og rettferdighet bli fullbyrdet.
Dom i saken mot Duch er ventet tidlig neste �r.

Av Kjetil Gr�dum, PhD stipendiat og forskningskoordinator, Stiftelsen Arkivet

Kjartan Fl�gstad p� Arkivet

Thu, 26 Nov 2009 01:42:16 +0100

Kjartan Fl�gstad bes�kte Arkivet tirsdag 1. desember. Der fortalte han om sin siste bok Grense Jakobselv. Boken starter i Flensburg i Nord-Tyskland, hvor generalstatsadvokat og dobbeltdoktor Paul von Damaskus gravlegges etter et langt og tilsynelatende fortjenstfullt liv. Til stede er gamle venner som dr. Otto Nebelung, dr. August Glahn, redakt�r Sievert Christensen og den norske overv�kningspolitimannen Alf Magnus Mayen. Han er s�nn av Aida Wiik af Pettersen, som var en venninne av b�de Damaskus og Nebelung.

Begravelsen foreg�r i verdige former, som det s�mmer seg n�r en innehaver av Forbundsrepublikken Tysklands Store Fortjenestekors skal jordfestes. Ikke minst er dr. dr. Damaskus kjent for sin innsats mot ekstremisme til b�de h�yre og venstre, derfor kommer det dobbelt overraskende n�r noen, en eller annen, retter ut armen til tysk hilsen.

Her er det nok ugler i mosen, ja. Og ikke nok med det: �Der Tod ist ein Meister von Deutschland� konkluderer Mayen etter seremonien, med henvisning til Paul Celans dikt Todesfuge, et dikt som refererer direkte til holocaust. Her er det �penbart et helt uglerede i mosen.

S� er det tilbake til starten av tidslinjen, til M�nchen, den 29. oktober 1929, hvor Damaskus og Nebelung, forel�pig uten �von�, har skoletime med rektor Gebhard Himmler. Det er Nebelung som forteller om timen, om Sokrates-elskeren og greskfilologen og hans ufravikelige krav til dannelse. Allerede her begynner utfordringene for leseren av Grense Jakobselv.

Nebelungs p�stand om at Gebhard Himmler f�rst og fremst var opptatt av de gamle klassikere har nemlig ikke st�tte i andre kilder, som hevder at rektoren privat, og overfor sine barn, deriblant Heinrich Himmler, foretrakk tyske sagaer og tysk storhet, alts� at Gebhard Himmler snarere enn � formidle den store internasjonale sivilisasjon til sin s�nn, i realiteten videref�rte den tyske nasjonalsangens prioritering av Deutsche Frauen, deutsche Treue, deutscher Wein und deutscher Sang. Nasjonal romantikk, alts�, ikke kosmopolitisk klassisisme, noe som er en avgj�rende forskjell i denne bokens sammenheng.

Og hva sier Nebelung om rektors s�nn Heinrich, pr. oktober 1929? Jo, at HH �skal v�re Hitler-tilhenger, men ikke fanatisk�. Forbl�ffende, tatt i betraktning at Heinrich Himmler ble �rikstaler� for NSDAP allerede i 1925 og den 6. januar 1929 ble utnevnt til Reichsf�hrer SS av Adolf Hitler personlig.

Otto Nebelung er med andre ord en gjennomf�rt up�litelig forteller. Man kan ikke stole p� et ord av det han sier. Men det er ikke s� rart. Han blir en medl�per til nazismen, og, skal det vise seg, en krigsforbryter. Hva er det denne nazisten vil?

Ikke s� ganske lite. Gjennom alle de 436 sidene i Grense Jakobselv er Nebelung en mann med et knippe grunnleggende holdninger og p�stander. Nemlig at nazismen ikke var et brudd med europeisk humanisme, men en logisk videref�ring av den, at samkvemmet mellom den borgerlige elite og nazismen var naturlig og smertefritt, og at Vesten etter krigen gjerne inkorporerte nazistene, ikke minst for � videref�re nazismens kamp mot kommunismen.

� f� grep om lesingen av denne boken er en stor utfordring. Da de allierte anklagerne eksaminerte Hermann G�ring i N�rnberg, hentet Riksmarskalken frem hele sitt repertoar av sjarm og autoritet og vekslet silkemykt mellom kvarte sannheter, halve l�gner og full unnvikelse i sin ikke sv�rt n�yaktige gjenfortelling av Det tredje rikets historie. Det er en tilsvarende oppvisning man m�ter i Otto Nebelungs memoarer.

Gjennom Otto Nebelungs fortelling gir Kjartan Fl�gstad oss en veritabel l�rebok i retorisk frekkhet, n�rmest et kunststykke i seg selv. Et eksempel er Nebelungs fremstilling av studentene som brant b�ker i de fam�se autodafeene 11. mai 1933. Han forteller leseren at blant bokbrennerne var ogs� �den upolitiske 'Deutsche Studentenschaft', blomen av Tysklands akademiske ungdom�. �Aha,� tenker kanskje en uoppmerksom leser, �s� ogs� upolitiske studenter brant b�ker? Nazistene skilte seg ikke ut?�

Ja, det er alts� det Nebelung vil ha oss til � tro. I realiteten hadde nazistiske studenter full kontroll over DS allerede i 1931, og i 1932 kom �rsm�tedeltagerne i nazipartiets uniform. Ikke s� veldig upolitisk.

Disse teknikkene fortsetter med marerittaktig konsekvens. Nebelung gleder seg over den nazistiske Nietzsche-tolkeren Alfred Baeumlers oppstigning til parnassets h�yder. Men omstendighetene rundt gj�r det umulig � akseptere dette som et argument om sammenhengen mellom humanisme og nazisme, tvert imot: Thomas Mann avfeide Baeumler som en Hitler-profet, og hele det filosofiske etterkrigstidsmilj�et har tatt unison avstand fra ham. Med ett unntak, ett som i dette tilfelle virkelig bekrefter regelen: Martin Heidegger.

P� tross av at Fl�gstad mirakul�st har gjort ham til en fascinerende og utfordrende figur, er Otto Nebelung til syvende og sist tom og innholdsl�s. Han sliter med de samme problemene som Max Aue i Jonathan Littells De velvillige, han vekker ingen personlig sympati eller medf�lelse og har en altfor d�rlig sak. Fordi faktafremstillingen er s� vidt tendensi�s og fortelleren s� falsk, n�rmer ogs� forfatteren seg en grense for leserens evne til � lese kritisk.

Det er masse sound and fury, men Nebelung er insubstansiell som et sp�kelse, et barn av t�ke slik navnet tilsier. Hans p�stander om � tilh�re eliten undergraves hele tiden av hans l�gnaktighet og forvrengninger, og det er for mye mas og insistering om � v�re Tysklands blomst og anstendighet og dannelse inkarnert. Med Shakespeare igjen: The lady (eller i dette tilfelle the nazi) doth protest too much.

For eksempel: Hans forsikringer om at et tiltak er anstendig hvis over halvparten av dem som vedtok det har doktorgrader, er selvsagt ikke europeisk humanisme, men snarere en blanding av konfusiansk lydighet og premoderne autoritetsdyrkelse fra tiden f�r revolusjonen i 1789.

Nebelungs overfladiskhet er konstant: Det spises av vakkert porselen i et sett, det drikkes hele tiden av tunge krystallglass, man r�yker sigarer, man kj�rer stabsbil i krig og Maybach i fred, og man bes�ker sine mange villige elskerinner. Elitens utvendige symboler er p� plass, men det er ingenting bak fasaden. Nebelung mumler kanskje noe klassisk, men har ingenting � si om hybris og nemesis selv n�r Riket brenner. At kulturen skulle ha noe � fortelle ham blir aldri en mulighet. Elite? Jo da, han synes nazidikteren Hanns Johst er pinlig, men nevner vel knapt ett eneste skikkelig litter�rt verk, kanskje en str�linje om Thomas Manns Doktor Faustus et sted. Kort sagt: Alt ved Nebelung bekrefter nettopp emigranten Manns ord: Der jeg er, er den tyske kultur. Alts�: Ikke i nazi-Tyskland.

P� toppen av dette beskriver Nebelung krigen i Norge som en artig lek uten motstand. I Nebelungs verden ble ingen tyske kryssere senket, ingen d�de p� Midtskogen og ingen i Vinjesvingen. Tyskerne ble ikke kjempet i kne i Narvik. Igjen ser Nebelung bare det han vil se: Nordmenn som var positive til nazismen, forst�elsesfulle over nyordningen, politiminister Jonas Lie og hans h�yre h�nd Karl Martinsen. Alte Kameraden overalt, hurra! Eller som gamle tyske soldater sa etter krigen, til grensel�s norsk irritasjon: �Norwegen? Sch�nes Land, nette Leute.� �n mann, dr. Hokstad, yter motstand. Interessant nok beskrives hans endelikt som tatt rett ut fra motstandsklassikerne Og tok de enn v�rt liv eller Slik d�r menn. De torturerer ham, han d�r heroisk.

Her kommer nok Fl�gstads egen antifascistiske skolesekk frem. Han er, som 95 prosent av oss, en kulturell etterkommer av Hokstad og ikke Nebelung. De som feirer motstandsfolkene og ikke frontkjemperne. Om Fl�gstad personlig er fristet til � tro p� enkelte av Nebelungs p�stander? Baader-Meinhof-venstre og det ekstreme h�yre har m�ttes i ideen om samkvem mellom borgerlighet og fascisme. Fl�gstad har et essay i Samtiden om temaet, en sakprosapendant til romanen, hvor han presenterer argumenter for et slikt syn.

Otto Nebelungs etterkrigstid blir en eneste lang rehabilitering av nazister til fremskutte posisjoner: Han insinuerer at alt er som f�r. Men om det er vanskelig � innpasse virkelighetens f�rkrigstid og krig i Nebelungs verdensbilde, blir det enda verre etter krigen.

Selv om det selvsagt er mange som aldri har angret, blant dem mange norske NS-folk og frontkjempere, oppga mange rehabiliterte og/eller denazifiserte embets- og tjenestemenn sine nazistiske ideer eller spilte ikke noen politisk rolle. Personidentitet og politisk identitet er to forskjellige ting, noe Nebelung har vondt for � akseptere. Og villedningen hans slutter ikke selv om opptredenen i boken blir mer sparsom. Han fastsl�r triumferende at nazisten Kurt Jaager var en h�yt skattet statsadvokat til han avgikk av personlige �rsaker i 1959. Men tyske kilder kan tvert imot r�pe at Jaager fikk valget mellom � fratre eller bli straffeforfulgt for krigs�rene.

P� et tidspunkt overtar Alf Magnus Mayen boken. Han er politimann i overv�kningen og er med p� � avsl�re �Stay behind-gruppene�, som var grupper som skulle sabotere en eventuell sovjetisk okkupasjon, og som hadde en ganske ukontrollert tilv�relse i skygge og hemmelighet. Mayens tilknytning til Damaskus/Nebelung skaper sammenheng i romanen, men gir ogs� en realistisk kontrast til Nebelungs frast�tende seierssikre selvtilfredshet, ved at Mayens mor og stefar, en offiserselskerinne og en kollaborat�r, skildres som etterkrigstidens tapere, stadig mer forfyllede og ensomme i sin utst�tthet. Alf Magnus Mayen er i det hele tatt et mye mer troverdig vitne enn Nebelung.

Til syvende og sist har Otto Nebelung lite nytt � si oss. Fabrice d'Almeida og andre har oppsummert i sakprosa hvordan deler av tysk elite endte i en djevelpakt som kunstnerisk er utforsket i Luchino Viscontis film De ford�mte, Thomas Manns ovennevnte Dr. Faustus og Klaus Manns bok Mefisto blant andre. Men at dette skulle v�re intimt knyttet til dannelsesborgerskapet, eller at fascismen er en n�dvendig fortsettelse av borgerlighet, blir ikke sannsynliggjort.

Hartley Shawcross, britisk hovedanklager i N�rnberg og selv sosialist, oppsummerte forskjellen mellom naziregimet og den forutg�ende borgerlige republikken med dette: nazistene br�t alle konvensjoner de borgerlige hadde sluttet seg til.

Transforming Compassion prosjektet til Melbourne

Tue, 24 Nov 2009 02:13:21 +0100

Fra 3.-9. desember arrangeres verdens st�rste interreligi�se konferanse, Parliament of the World�s Religions i Melbourne, Australia. Stiftelsen Arkivet deltar med to representanter, LeRon Shults og Gro Anita Homme. Parlamentet ble f�rste gang arrangert i Chicago i 1893.

Representanter fra mange av verdens religioner og religi�se bevegelser deltok, s�rlig oppmerksomhet vakte buddhisten Anagarika Dharmapala, en viktig person i kampen mot kolonimakten i India og Sri Lanka, og hinduen Swami Vivekananda. �rets tema - Make a World of Difference: Hearing each other, Healing the earth � reflekterer det pressende behovet for at mennesker p� tvers av religi�se og kulturelle skillelinjer st�r sammen i arbeidet for milj�et, for fred og bekjempelse av fattigdom.
I 2009 har Transforming Compassion prosjektet spesielt fokusert p� forst�else og medf�lelse p� tvers av religi�se skillelinjer. I den forbindelse har vi hatt en rekke arrangementer i samarbeid med Council for a Parliament of the World�s Religions i Chicago, s�kalte Pre-Parliament Events, som innledning til, og del av det offisielle parlamentet i Melbourne. Vi har blant annet hatt en forelesningsrekke som presenterte verdensreligionenes hellige skrifter. I tillegg til dette har vi hatt tre ulike seminar som har omhandlet medf�lelse p� tvers av religi�se skillelinjer og henholdsvis politikk, pedagogikk og hermeneutikk.
Vitenskapelig leder for Transforming Compassion prosjektet, LeRon Shults, skal i samarbeid med The International Society of Science and Religion holde et mini-symposium p� parlamentet i Melbourne. Under f�lger programbeskrivelsen for de to sesjonene Transforming Compassion prosjektet er med p� � arrangere. Fullstendig program for konferansen kan du laste ned her.
Transforming Compassion in Science and Religion
Compassion is a value that is central to many of the world�s religions and a phenomenon that can be studied from a variety of scientific perspectives. This first session of a mini-symposium sponsored by the International Society for Science and Religion contributes to the growing interest in integrating interreligious with interdisciplinary dialogue. It will provide a context within which different voices can come together around the shared concern to understand and facilitate empathy and altruism across religious and other significant boundaries. This symposium focuses on transforming the way we think about compassion through listening to one another and on facilitating compassion that has a meaningful impact on the human condition. It will also discuss facilitating a level of compassion that transforms the human condition.
Sunday 6. December
The first session will begin with a panel including a biologist, a psychologist and an economist, who will address the question, �How does your discipline help us understand and foster compassion?� The panel will be followed by group exercises in which audience members discuss initial reactions and implications.
Monday 7. December
This second session features a panel of representatives from different religious backgrounds (Muslim, Hindu and Christian) offering reflections on how various spiritual traditions help us to understand and foster compassion. The panel will be followed by group exercises in which audience members discuss initial reactions and implications. The session will conclude with interaction among participants from the fields of both science and religion as we explore practical ways to further the conversation and promote compassion.
F LeRon Shults is professor of theology and philosophy at the University of Agder in Kristiansand, Norway. A leading authority on science and theology, he has published some ten books and dozens of articles in the field. Shults is the editor of the Brill book series �Philosophical Studies in Science and Religion� and scientific director of the Transforming Compassion project at Stiftelsen Arkivet, a peace-building institute in Norway. His other current research interests include ethics, desire, differentiation and religious symbolism.
Dr Solomon Katz is director of the Krogman Center for Childhood Growth and Development at the University of Pennsylvania and is a professor of anthropology and a senior fellow at the Wharton School Leonard Davis Institute for Health Economics. He was founder and Chairman (1984 to 1986) of the Task Force on the African Famine for the American Anthropological Association (AAA) and is currently Chair of the AAA Task Force on World Food Problems.
Michael T H Wong is an Associate Professor of Psychology at Monash University, Australia.

Manuka Henare is the Associate Dean at the University of Auckland Business School, New Zealand.
Imam Afroz Ali is the Founder and President of the Sydney-based Al-Ghazzali Centre for Islamic Sciences & Human Development. He has received licences to teach in various Islamic Sciences, having learned from the most esteemed Islamic scholars of our time. He has initiated philanthropic as well as sustainable environmental projects in Australia and abroad and continues to advocate peace, acceptance, justice and interpersonal rights. Ali received the International Ambassador for Peace award.

Med Facebook for fred i Midt-�sten?

Fri, 20 Nov 2009 23:34:57 +0100

Torsdag 26. november kl 1930 arrangerte Humanit�rt Forum sitt andre m�te om Midt-�sten p� Arkivet. Denne gang har valgte vi � sette fokus p� sosiale medier sin rolle i hvordan konflikten kan forst�s. Som innledere deltok �ystein S�b�, f�rsteamanuensis fra UiA og Vidar Udjus, journalist fra F�drelandsvennen.

Har sosiale medier som internett, Facebook, Twitter etc v�rt med p� � endre syn p� konflikten i Midt-�sten eller er det fremdeles de tradisjonelle medier som teller n�r det kommer til stykket?

Vidar Udjus, journalist i F�drelandsvennen ga en oversikt over den politiske situasjonen i Midt-�sten, med hovedfokus p� konflikten mellom palestinere og israelere, men kom ogs� komme inn p� hva som skjer i Iran.
�ystein S�b�, f�rsteamanuensis ved Institutt for informasjonssystemer (UiA) vil brukte sin innledning til � vise til hvordan sosiale medier bidrar med noe annet/mere/alternativt utover det bildet som gis i de tradisjonelle medier. Han belyste ogs� hvordan de tradisjonelle medier i st�rre og st�rre grad bruker disse nye "mediekanalene" i sitt arbeide for � dekke slike konflikter.

Humanit�rt Forum best�r av organisasjonene p� Arkivet; Vest-Agder R�de Kors, FN-Sambandet S�r, Redd Barna, Amnesty International , ARC-Aid og Stiftelsen Arkivet.

Alle b�rer p� en historie!

Thu, 29 Oct 2009 04:58:41 +0100

I november starter Stiftelsen Arkivet i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder opp et pilotprosjekt for dokumentasjon av minner og tidsvitnefortellinger fra 2. verdenskrig. Siste generasjon prim�rkilder holder p� � forsvinne. N�r de er borte, g�r en del av historien tapt med dem.

Ved hjelp av moderne hjelpemidler og innsats fra skoleelever vil vi bidra til at tidsvitnenes fortellinger ikke forstummer, men blir dokumentert og bevart. Slik kan ogs� kommende generasjoner f� muligheten til � forst�, ytforske og reflektere rundt sin egen historie. Les mer her

Facing history and ourselves. �pent foredrag om fredsundervisning

Mon, 05 Oct 2009 15:12:03 +0200

Torsdag 15. oktober kl. 19.30 inviterer Stiftelsen Arkivet i samarbeid med UiA til �pent foredrag med f�lgende tema: "Facing History and Ourselves: Toward an alternative fraiming of Peace Education. Lecture and discussion." Foredragsholder er Professor Ilan Gur Ze�ev fra University of Haifa, School of Education.

Peace Education,eller Fredspedagogikk,er et fagfelt som er relevant for mye av undervisningsvirksomheten ved Stiftelsen Arkivet og andre som driver med undervisning knyttet til holdninger, engasjement og dannelse. Men det er og et fagfelt som kan v�re litt vanskelig � definere. Med professor Ilan Gur Ze�ev sin kritiske tiln�rming, h�per vi p� torsdag kveld � f� noen interessante refleksjoner i koblingen mellom historieformidling og fredsundervisning.

Professor Gur Ze�ev er en internasjonalt anerkjent forsker som har s�kt � reformulere den tradisjonelle kritiske pedagogikken i lys av den geopolitiske situasjonen. Som akademiker har han skrevet og redigert flere b�ker og artikler om utdanningsfilosofi, h�yere utdanning, feminisme, multikulturalisme, fredsundervisning og den nye anti-semmitismen. Som intellektuell har han v�rt aktiv deltaker i den kulturelle og politiske samfunnsdebatten i Israel. For ytterligere informasjon, se her: http://construct.haifa.ac.il/~ilangz/

M�tet er et resultat av det tette og gode samarbeidet Stiftelsen Arkivet har med professor Aslaug Kristiansen ved Institutt for Pedagogikk p� UiA. Kristiansen sitter i Stiftelsen Arkivets forskningsutvalg, og h�sten 2009 har hun ogs� gjesteplass i kontorfelleskapet i 3. etasje ved Stiftelsen Arkivet.

Foredrag p� UiA om anti-semmitisme

Tideligere p� dagen holder professor Gur Ze�ev et annet �pent foredrag p� UiA med fokus p� den nye anti-semmitismen. Mer presist er temaet:: "The Clash Between the New Anti-Semitism and Jewis Diasporic Philosophy: Counter-Education and Improvisation - New Gates for Hope?" Her vil det ogs� v�re �pent for diskusjon etter foredraget.

N�r: 15. okt. kl. 12.15 - 15.00
Hvor: UiA, Bygg A, Rom 7006

Nasjonalt l�rerkurs om fred og forsoning p� Arkivet

Tue, 29 Sep 2009 01:22:14 +0200

"Straff, sannhet eller glemsel?" Nasjonalt l�rerkurs om fred og forsoning p� Arkivet

3. og 4. november arrangerte FN-sambandet og Stiftelsen Arkivet l�rerkurs p� Arkivet. Bakgrunnen var FNs �r for forsoning, og m�lgruppen var l�rere i videreg�ende og ungdomsskoler fra hele landet. Noen stikkord til kurset er Balkan, S�r-Afrika, Kambodsja og FN.

Mange spennende forelesere deltok; bl.a. Johan L. L�vald (nylig nestleder for FNs fredsbyggingskommisjon), Vibeke Vindel�v (professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i K�benhavn og medlem av Dansk Senter for Konflikth�ndtering og styremedlem i World Mediation Forum) og Paul Leer-Salvesen (professor ved UiA som har skrevet en rekke b�ker om skyld, soning, forsoning, skyldf�lelse og straff). Last ned hele programmet for kurset her.

Arkivet deler ut tre mastergradsstipendier i 2009

Wed, 09 Sep 2009 19:54:28 +0200

Stiftelsen Arkivet tildeler mastergradsstipendier til studenter som konsentrerer sin mastergradsavhandling om emner som p� ulikt vis relaterer seg til Stiftelsen Arkivet sitt forskningsfaglige fokus. Stipendiatene f�r i tillegg til den �konomiske st�tten tilbud om veiledningsressurser og muligheten til � v�re med p� spennende seminar og konferanser p� Arkivet. Vi bist�r ogs� stipendiatene i � danne relevante faglige nettverk. Mastergradsavhandlingene vil kunne presenteres p� fagsamling p� Arkivet og i v�r publikasjonsserie.

Mastergradsstipend 2009

Stiftelsen Arkivet tildeler i 2009 tre mastergradsstipendier p� 25 000 kroner til mastergradsstudenter som konsentrerer sin mastergradsavhandling rundt ett eller flere av f�lgende omr�der:
� �Transforming Compassion�; et tverrfaglig forskningsprosjekt.
� �Transitional Justice�; Minne, historiefortelling og forsoning. Hvordan forholde seg til en konfliktfull fortid for � sikre overgangen til en demokratisk fredelig fremtid?
� �Krigshistorie p� Agder� 2. verdenskrig i Aust- og Vest-Agder.
Dette er sentrale forskningsomr�der for Stiftelsen Arkivet som vi �nsker � stimulere til videre forskning rundt. Nedenfor f�lger en utdyping av de ulike omr�dene:

Compassion
I 2008 initierte Stiftelsen Arkivet sitt forskningsprosjekt "Transforming Compassion", som har som m�l � vite mer om r�ttene til empati, s� vel som hvilke faktorer som utvikler og f�rer til medinnlevelse - eller "compassion". Begrepet "compassion" har tidligere blitt belyst fra ulike individuelle faglige disipliner, men det har v�rt en mangel p� tverrfaglig samarbeid og dialog rundt defineringen av begrepet. Derfor �nsker vi � rette p� dette ved � invitere deltakere fra alle akademiske retninger til � forske p� "compassion". Det er et vidt begrep som kan ha betydelig forskjellig mening i ulike fagomr�der. Derfor er det av stor praktisk og teoretisk verdi � finne mer ut om bruken av begrepet "compassion" p� ulike omr�der. For eks.: hvordan bruker l�rere "compassion" i klasserommet, hvordan bruker reklamebyr�ene "compassion" for � markedsf�re produkter (f.eks. i Fair Trade), hvordan er "compassion" brukt i ulike samfunn og kulturer, hvordan kan "compassion" bli brukt som en konflikth�ndterende mekanisme eller hva er motivene bak USAs s�kalte "foreign policy of compassion in fighting HIV/AIDS in Africa"? Mulighetene er mange, og som en del av v�r tverrfaglige forskning inviterer vi kandidater med alle typer akademisk bakgrunn til � unders�ke temaer knyttet til begrepet "compassion". Se lenken til prosjektet p� Stiftelsen Arkivets hjemmeside www.stiftelsen-arkivet.no eller http://transformingcompassion.typepad.com

Spesielt s�ker vi studenter som kan belyse praktiske og teoretiske forhold knyttet til begrepet �compassion� problematisert ut fra Stiftelsen Arkivets undervisning og historiefortellende virksomhet:

Begrepet historiebevissthet spiller en sentral rolle i moderne historiedidaktikk. En essensiell del av begrepet dreier seg om � se fortid - n�tid - framtid i sammenheng, for � forst� hvordan fortiden p�virker v�re handlinger i n�tid og framtidige situasjoner. Denne forst�elsen har utvidet synet p� betydningen av historieundervisning i skolen, til � inkludere sp�rsm�l om hvordan historiebevissthet er en del av det � v�re en aktiv demokratisk medborger i et samfunn i endring, og hvordan historier fra fortiden kan fremme empati og gi perspektiver for hvordan man skal handle i framtidige situasjoner. � gi ulike perspektiver om den sosiale virkeligheten er ogs� en viktig del av den moderne forst�elsen av begrepet "dannelse". Hvert �r f�r omlag 4000 skolelever ta del i historiefortellingene i det tidligere Gestapo-hovedkvarteret i Arkivet. Ved � relatere historiene fra en brutal fortid til dagens samfunnsutfordringer, bruker Stiftelsen Arkivet historien som et instrument til � fremme historisk refleksjon og historiebevissthet.
� l�re mer om disse prosessene er av stor betydning. Vi inviterer studenter til � unders�ke ulike betydninger og praktiske implikasjoner av begrep som historiebevissthet, dannelse og historiedidaktikk knyttet til begrepet �compassion�. Dette kan studeres ut fra ulike fagdisipliner som pedagogikk, historie, psykologi, teologi og statsvitenskap.

2. verdenskrig i Aust- og Vest-Agder

Historieforskning danner grunnlaget for historieformidling og historiebevissthet, og er derfor et viktig m�l for Stiftelsen Arkivet � f� fram mer kunnskap om 2. verdenskrig i Aust- og Vest-Agder. De f�lgende emnene er av stor interesse for Stiftelsen Arkivet � f� belyst i en MA-oppgave:
1) Setesdalsfelttoget 9.-15. april 1940. Et m�rkt kapittel i Agders krigshistorie?
2) Brakkebaroner og jobbtid p� S�rlandskysten 1940-45. �konomisk landssvik?
3) Hvilken betydning fikk utbyggingen av �Festung Norwegen� for befolkningen p� S�rlandet under okkupasjonen 1940-45?
4) Kvinnens rolle i motstandsarbeidet i Agderfylkene 1940-45.
5) Barn under krigen: Krigens innvirkning p� barns oppvekstvilk�r i Agderfylkene under og rett etter okkupasjonen.
7) Landssvikoppgj�ret i Aust- og Vest-Agder 1945-50.

Det er ogs� mulig � s�ke om MA-stipend p� oppgaver som ikke omhandler temaene som er listet opp ovenfor, men som likevel faller inn under temaet 2. verdenskrig i Agder.

3. �Transitional Justice�: Minne, historiefortelling og forsoning.

Hvordan forholde seg til en konfliktfull fortid for � sikre overgangen til en demokratisk fredelig fremtid?
Dette er et av kjernesp�rsm�lene bak mye av �Transitional Justice� eller overgangsrettferdighets-tenkningen knyttet til de mange utfordringene tidligere konfliktsamfunn st�r overfor. Her inviterer vi studenter til � tiln�rme seg slike sp�rsm�l fra ulike faglige innfallsvinkler:
� Sp�rsm�let kan besvares ut fra juridiske vurderinger av tribunalets betydning for � handtere den konfliktfulle fortiden. For eksempel ut fra sp�rsm�let om forholdet mellom soning og forsoning. Eller kritiske perspektiv p� tribunalets betydning sett opp mot for eksempel sannhets og forsoningskomisjonenes begrunnelser.
� Det kan besvares ut fra filosofiske diskusjoner av begrep som; rettferdighet, sannhet og forsoning, sett opp mot post-konflikt samfunns spesielle utfordringer. Eller filosofiske diskusjoner av forholdet mellom tid og narrativ. Her kan for eksempel et interessant sp�rsm�l v�re hva n�rhet i tid har � si for betydningen av historiefortellingen i tidligere konfliktsamfunn? For eksempel komparative studier av historiefortelling om 2. verdenskrig i Norge vs. historiefortelling i land med en st�rre grad av n�rhet i tid til den voldelige fortiden.
� Det kan besvares ut fra pedagogiske og historiedidaktiske perspektiv p� historiefortellingens betydning for overgangsfasene i tidligere konfliktsamfunn. Stikkord her kan v�re; historiebevissthet og historiekunnskap, empati og forst�else.
� Det kan besvares ut fra sosiologiske og psykologiske vurderinger av sammenhenger mellom personlig og kollektivt minne, og hvordan gjenfortellinger av disse kan legge grunnlag for en orientering mot en demokratisk og fredelig fremtid.
� Eller det kan besvares ut fra statsvitenskapelige perspektiv p� demokratisk dannelse og dannelse av nye politiske og institusjonelle rammer som en motvekt til det forrige undertrykkende regime. Stikkord her kan v�re �social cohesion�, medborgerskap, kollektiv og nasjonal identitet.

S�knad

Selve s�knaden b�r v�re en kortfattet oppsummering av den planlagte MA-avhandlingen. Det viktige her er at du beskriver hvordan avhandlingen relaterer seg til temaet for MA-stipendiene. Det b�r ogs� foreligge en kortfattet prosjektplan og forel�pig disposisjon for MA-avhandlingen. Det er ogs� en fordel om du kort gj�r rede for tidligere utdanning, erfaring, publikasjoner og lignende som bygger opp om gjennomf�ringen av MA-avhandlingen.
S�knaden b�r ikke overstige 3 sider. Eventuelle prosjektskisser kan legges ved som vedlegg til s�knaden som sendes per post.

N�dvendige vedlegg (Vi sender ikke tilbake vedlagte dokument):

CV
Attesterte kopier av vitnem�l fra tidligere utdanning.
Attester fra evt. relevant erfaring.

Andre vedlegg (valgfritt):

Prosjektskisse
Kopi av relevante publikasjoner

Prosedyre

S�knad sendes i to eksemplarer. Et eksemplar av s�knaden med n�dvendige vedlegg sendes i hardkopi til Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 KRISTIANSAND. Merk konvolutten MA-Stipend. I tillegg sendes et eksemplar av selve s�knaden med vedlagt CV elektronisk til forskningskoordinator Kjetil Gr�dum; grodum@stiftelsen-arkivet.no Det skal ikke legges ved andre vedlegg til den elektroniske s�knaden.

S�knadskriterier:

Mastergradsavhandlingen m� leveres og godkjennes av studentens faglige institusjon innen 15. juni 2011. Kandidaten forholder seg formelt til sin faglige institusjon og sin faglige veileder. Stiftelsen Arkivet stiller ogs� sine faglige ressurser til disposisjon for MA-studenten.
Kandidaten forplikter seg til � presentere avhandlingen p� en konferanse/fagsamling p� Stiftelsen Arkivet i neste halv�r etter at MA-avhandlingen er publisert. Reisekostnader innenlands, samt overnatting/diett i forbindelse med presentasjon av oppgaven dekkes av Stiftelsen Arkivet.
Stiftelsen Arkivet forbeholder seg retten til � publisere avhandlingen i samarbeid med forfatteren. Det er en fordel om kandidaten kan v�re en aktiv del av fagmilj�et ved Stiftelsen Arkivet.
Stiftelsen Arkivet stiller kontorplass til disposisjon for stipendiaten om �nskelig. Stipendiaten vil ogs� f� tilgang p� v�r bibliotek, v�re kontakter nasjonalt og internasjonalt og til fagmilj�et p� huset for �vrig. Stipendiaten f�r mulighet til � ta del i et aktivt og utviklende milj�.

Utbetaling og tilbud fra Stiftelsen Arkivet:

Stipendet a` 25 000 kroner utbetales i to rater. Halvparten av bel�pet, a` 12 500 kroner betales ved kontraktinng�else. Resten, 12 500 kroner utbetales n�r MA-avhandlingen er best�tt med karakteren B eller bedre. Dersom kandidaten f�r karakteren C eller d�rligere, vil ikke kandidaten f� utbetalt siste del av stipendet.

S�knadsbehandling:

Fristen for � levere inn s�knad er 15. oktober 2009. Innen denne dato m� vi ha mottatt elektronisk utgave av s�knaden. Den skriftlige s�knaden m� v�re postet innen denne datoen.
Stiftelsen Arkivets forskningsutvalg st�r ansvarlig for behandlingen av s�knadene. Innen 15. desember 2009 vil det offentliggj�res hvilke tre kandidater som f�r tildelt MA-stipend hos Stiftelsen Arkivet.

Ytterligere informasjon

For n�rmere informasjon, kontakt forskningskoordinator Kjetil Gr�dum per e-post grodum@stiftelsen-arkivet.no eller bes�k v�r hjemmeside www.stiftelsen-arkivet.no
For ytterlige informasjon om prosjektet �Transforming Compassion�: http://transformingcompassion.typepad.com/

KUAN YIN - Ut av ruinene

Tue, 01 Sep 2009 12:00:00 +0200

Teaterforestilling - Arkivet scene - spilles i hovedtrappa i Arkivbygningen
24., 25., og 27. september kl 1930
Det finnes historier som ang�r oss alle. De er personlige opplevelser, men de er ogs� tr�der i en vev som i kraft av sitt omfang har p�virket en hel verden.

Dette er historier om � leve; om � overleve. Om �yeblikket n�r alt er frosset, selv om veggene rundt en er i ferd med � gi etter. Om stillheten som nesten revner fordi den er s� tettpakket av frykt, men som f�rst brytes under neste bombeangrep. Disse historiene m� vi f� h�re. Ikke fordi vi kan endre dem, men fordi de kan endre oss.

En verdenskrig herjer.
Og s�, en dag, er det over. Hva kommer etterp�? Hva vokser ut av ruinene?
Urd von Hentig (75) var et av barna som tr�dte mellom lik og s�nderbombede hus p� vei til skolen i Berlin. Hun tilbrakte �r av sin oppvekst i et tilfluktsrom. Sitt voksne liv har hun levd som kunstner i Norge, og har siden 1964 bodd p� Goksem i Lindesnes.
V�r forestilling er en reise i Urd sine opplevelser. Hva tenkte barnet Urd i Berlin n�r bombene falt? Hva tenkte den voksne Urd n�r �rene hadde lagt seg mellom krigen og livet etterp�? N�r blir kunstneren Urd til?.

Verden er merket av alle v�re kriger. Noen av merkene er gamle arr, andre er friske s�r. Men i mennesket bor en evne til � skape noe som er godt. Om dette er p� tross av eller p� grunn av det som er vondt, vites ikke.

Hovedrollen spilles av Charlotte Qvale. Ellers medvirker June Folkestad, Urd von Hentig
og musiker Lars Lunde fra Symfoniorkesteret.

Forestillingen er en enakter, der interaktiv kommunikasjon mellom skuespilleren og den autentiske personen stykket handler om, driver handlingen fremover.

Visualisering: filmskaper Frode Vestad
Musikk og lydkulisser: Syvert Holbek Feed og Charlotte Qvale
Lys: Georg Bysheim

Ide manus er ved Charlotte Qvale og Kai Erland.
Produsent: Stiftelsen Arkivet

Billetter kr 100,-, forh�ndsbestilling p� tlf: 38 10 74 00, eller kontakt@stiftelsen-arkivet.no

St�ttet av: Institusjonen Fritt Ord, Lindesnes kommune og Vest-Agder Fylkeskommune

Hedda-pris til Operasjon Almenrausch

Tue, 01 Sep 2009 10:40:03 +0200

Operasjon Almenrausch, som var et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder fylkeskommune, Stiftelsen Arkivet, Kristiansand Symfoniorkester, Opera S�r og Agder Teater ble i �r tildelt Hedda-prisen for "�rets begivenhet".

Teaterstykket handler om den kommunistiske motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig og skjebnen deres etter krigesn slutt.

Stiftelsen Arkivet var delaktig i prosjektet ved � utvikle et eget undervisningsopplegg som skoleelever ble tilbudt etter � ha sett forestillingen.

Versailles-traktaten: Fredsavtalen som ga krig?

Tue, 30 Jun 2009 02:07:00 +0200

28. juni er det 90 �r siden Versailles-traktaten ble undertegnet. Mens v�penstillstanden 11. november 1918 markerte slutten p� f�rste verdenskrig, skulle Versailles-avtalen symbolisere begynnelsen p� freden. I stedet fikk verden en ny krig 20 �r senere. De ydmykende kravene Tyskland ble p�tvunget i Versailles har blitt st�ende som en viktig grunn til dette.

Selve Versailles-traktaten gjaldt kun for Tyskland mens de andre tapende parter i krigen fikk sine egne fredsavtaler, oppkalt etter ulike forsteder til Paris. For: F�rste verdenskrig fikk ikke bare konsekvenser for Tyskland. Tre andre imperier gikk til grunne som f�lger av krigen. Kriger har en tendens til � forl�se eller framskynde prosesser som allerede er i gang, og Russland, dobbeltmonarkiet �sterrike-Ungarn og det Osmanske riket strevde allerede f�r 1. verdenskrig satte i gang. Disse imperienes fall f�rte til opprettelsen av en rekke nye stater. Trenden siden 1500-tallet med stadig f�rre stater i Europa ble snudd. Land som Polen, Tsjekkoslovakia, Finland, Jugoslavia og de tre baltiske statene fikk sin selvstendighet.

De gamle imperiene hadde i �rhundrer kjempet og delt Balkan mellom seg. Og det var ikke tilfeldig at skuddene som bidro til � utl�se f�rste verdenskrig nettopp falt her, i Sarajevo. Imperier i fall medf�rer ofte krig. Og krigene vi s� p� Balkan p� 1990-tallet har klare r�tter tilbake til denne perioden og oppl�sningen av disse imperiene.

Det Osmanske riket, med hovedsete i n�v�rende Tyrkia, mistet makt og herred�mme i Midt�sten. Inn kom Storbritannia og Frankrike i ly av Folkeforbundet, men med klare koloniale ambisjoner. Under krigen hadde britene gitt mange motstridende l�fter til b�de j�der og arabere. Disse var umulig � oppfylle etterp� og bidro til � skape mange av de tilsynelatende uovervinnelige motsetningene vi ser i Israel-Palestina-konflikten i dag.

En av de viktigste f�lgene av f�rste verdenskrig var den russiske revolusjon. Opprettelsen av verdens f�rste sosialistiske land, Sovjetunionen, skulle p�virke en hel verden i 70 �r framover. I mars 1918 hadde Lenin trukket landet ut av krigen gjennom en separatfred med Tyskland (Brest-Litovsk-avtalen). Ved fredsforhandlingene etter f�rste verdenskrig ble Sovjet holdt utenfor all innflytelse og fors�kt isolert. Denne isolasjonen varte fram til 2. verdenskrig som tvang fram et samarbeid. Isolasjonen av Sovjetunionen viser noen av dilemmaene som demokratiske land ogs� m�ter i dag om hvordan man skal forholde seg til diktaturer som bryter menneskerettigheter. Skal de m�tes med dialog, isolasjon eller konfrontasjon?

Selve Versailles-avtalen gjaldt alts� Tyskland, og dens t�ffe krav har f�tt mye oppmerksomhet i ettertiden. Dette fordi det har v�rt ansett som en av hovedgrunnene til at man fikk en ny verdenskrig bare 20 �r senere. I Tyskland hadde det ogs� skjedd en revolusjon. Keiseren var tvunget til � abdisere, og etter mye uro var en ny Weimar-republikk p� plass. Den nye demokratiske regjeringen trodde at den skulle slippe � ta ansvaret for det forrige regimets handlinger. Men seierherrene tvang gjennom at det nye Tyskland skulle ta p� seg det moralske ansvaret for krigen og de �konomiske konsekvensene som fulgte. Slik Frankrike m�tte etter krigstapet for Tyskland i 1871, skulle Tyskland ydmykes gjennom krav og innr�mmelser knyttet til �konomiske erstatninger, territorielle avst�elser og begrensinger p� milit�re styrker. Her kommer vi inn p� dilemmaer knyttet til hvordan man oppn�r varig fred og forsoning etter krig og konflikt. Er f.eks. straff et riktig virkemiddel? Gir det oppreising for ofrene? Kan det forbygge en ny krig? Hvilke andre alternativer finnes i s� fall? Det er en lang, interessant og viktig debatt som Versailles-traktatens f�lger ikke gir oss enkle svar p�, men viktige erfaringer.

Men kan vi si at Versailles-traktaten var fredsavtalen som ga krig? Utbruddet av en ny verdenskrig var ingen direkte f�lge av de t�ffe og ydmykende kravene i Versailles-avtalen. Da Tyskland invaderte Polen i september 1939, var det ikke for � omgj�re noen av bestemmelsene i Versailles. Tyskland hadde p� det tidspunkt f�tt omgjort n�r alle begrensningene som Versailles-freden satte: gjelden var str�ket, milit�r opprustning akseptert og territorier tilbakef�rt. Hitler-Tyskland hadde langt st�rre ambisjoner enn et oppgj�r med Versailles.

Dermed er det mer presist � si at Versailles-avtalens viktigste f�lger var at den gjorde veien til makt lettere for nazistene, og at de strenge kravene i avtalen ga et skinn av legitimitet til Hitlers aggressive utenrikspolitikk f�r invasjonen av Polen og en grunn til � ikke stoppe Hitler tidligere.

Nazistenes vei til Berlin gikk alts� via Versailles. Derfor handler Versailles-avtalen ogs� om hvilke fortellinger som blir fortalt og hvilke forestillinger som blir st�ende igjen i et folk etter en krig. I 1918 var ikke Tyskland knust som i 1945. Utenlandske soldater stod ikke i Berlin da landet kapitulerte. Dermed kunne ledende milit�re, og senere nazistene, i etterkant skylde p� politikerne for at de tapte denne krigen. �Dolkest�tlegenden� som sa at de politiske lederne i Berlin hadde dolket de milit�re i ryggen ved avslutningen av krigen fikk fotfeste blant mange.

Det var ogs� vanskelig for tyskere flest � akseptere at landet skulle ta det fulle ansvaret for utbruddet av krigen � og svi for dette i etterkant gjennom �konomiske erstatninger. Og p� samme m�te som med avslutningen av krigen i 1918, ga ogs� Versailles-avtalens erstatningskrav grunnlag for mytedannelse. Selv om Tyskland til sammen fikk langt mer i l�n fra utlandet enn det hadde betalt i krigserstatninger, ble forestillingen om de store erstatningene st�ende som �rsaken til n�den i nedgangstidene. Historien som blir st�ende har ofte st�rre betydning enn hva som egentlig skjedde.

Dermed blir det helt avgj�rende � sp�rre: Hvilken grunnfortelling blir st�ende igjen etter en krig? Dette er kanskje et enda viktigere sp�rsm�l enn om man skal straffe eller ikke. I Tyskland ga fortellingen som ble st�ende igjen grobunn for bevegelser som �nsket � starte en ny krig. Dette er l�rdom som er viktig � ta med oss ved avslutning av konflikter i v�r tid � konflikter mellom land, men ogs� p� individniv�. Hvilken historie b�rer vi videre?

Bj�rn Tore Rosendahl, undervisningsleder ved Stiftelsen Arkivet

Kronprinsesse Mette Marit �pnet fattigdomsh�ringen 2009

Tue, 16 Jun 2009 18:59:44 +0200

HKH Kronprinsesse Mette Marit �pnet Fattigdomsh�ringen 2009 i sin hjemby Kristiansand. Batteriet S�r og Stiftelsen Arkivet var hovedarrang�rer da alle stortingskandidatene fra Vest-Agder diskuterte utfordringer ved fattigdom i v�rt samfunn.

Ingen blir styrket som mennesker ved passivt � motta hjelp over lang tid. Men med veiledning og oppmuntring - og ved at noen tror p� oss - kan vi komme videre, sa Kronprinsessen i sin tale ved �pningen av Fattigdomnsh�ringen 2009. I forbindelse med h�ringen �pnet ogs� Mette Marit Batteriet S�r, som er et servicesenter for selvhjelp for begge Agder-fylkene og Rogaland. M�lgruppen for senteret er brukere av NAV, barnevern, flyktningetjenesten og skoledrop-outs.

Her kan du lese hva F�drelandsvennen skriver om �pningen.

Kafkas pornosamling og Hamsuns Hitler-fl�rt. Trenger vi egenlig vite om dette?

Mon, 08 Jun 2009 15:12:53 +0200

Grimstad kommune vil lage et Hamsun-museum i bygningen hvor forfatteren ble d�mt etter 2. verdenskrig. Et splittet bystyre besluttet tidligere i �r at plassen foran den tidligere rettsbygningen skal hete Knut Hamsuns plass. Kontroversen knyttet til forfatterens relasjoner til Nasjonal Samling og Adolf Hitler har tent flammen i en allerede opphetet debatt. Fortjener han virkelig sin egen plass? Igjen blir vi minnet p� historiens betydning og aktualitet. Det er f�rst n�r vi v�ger � ta med alle sider ved Hamsuns historie vi kan l�re noe nytt om oss selv og den tiden vi lever i. Vi skylder Hamsun dette.

For en tid siden ble det kjent at noen forskere hadde funnet pornografisk litteratur og grove pornografiske bilder i dikterstuen til Franz Kafka. Forskerne hadde visst om dette lenge uten � formidle det videre. Begrunnelsen var at de ikke ville �delegge bildet av Kafka som var skapt i folket ved � trekke han ned p� niv� med oss andre `mindre �ndelige mennesker`. � lese Kafkas hovedverk �Prosessen� etter disse nye opplysningene, gir boken nye, mangfoldige dimensjoner. Kanskje var det skammen og skylden knyttet til Kafkas �hemmelighet� som ligger bak plottet i �Prosessen�?

P� samme m�te har de mindre flatterende sidene ved Knut Hamsuns liv betydning for hvordan jeg leser historiene han skrev. Hans sammensatte og kontroversielle personkarakter �pner opp for nye refleksjoner og tolkninger som kan berike leseropplevelsene.

Dersom en ikke forholder seg til sp�rsm�lene om Hamsuns forhold til Hitler og Nasjonal Samling, vil historien om Hamsun bli uinteressant og p� mange m�ter irrelevant for kommende generasjoner. Det � fortelle alle sidene ved historien om Knut Hamsun, ogs� de sidene vi helst ikke vil tro er sanne, eller de vi missliker, er i tr�d med et nyere dannelsesideal som �pner opp for innlevelse, refleksjon og empati. Dannelse er et mangfoldig begrep som handler om mye mer enn det � pugge latin eller � l�re � ta av seg luen n�r du kommer inn i stuen. Slik begrepet brukes i dag handler det mer om evnen til � se seg selv og andre fra ulike perspektiv og det � forholde seg til motsetninger og mangfold samtidig som du bevarer en fast kjerne i deg selv. Dannelse gjennom innlevelse, empati og historiebevissthet er viktigere enn blind lydighet mot dannelsesideal.

Vi lever i et mer eller mindre gjennomsiktlig informasjonssamfunn hvor vi hele tiden blir konfrontert med mange og ofte motstridende fortellinger knyttet til en og samme sak og person. Den digitale verden kler av Keiseren. P� mange m�ter er tiden forbi da det gikk an � gj�re personer om til ikoner, hvor blankpolerte bilder skulle fungere som dannelsesidealer.

Derfor vil jeg p�st� at det er f�rst n�r en v�ger � stille de vanskelige sp�rsm�lene om forfatterens liv at fortellingene om Hamsun kan legge grunnlaget for dannelse. Ved � la historiefortellingen reflektere dilemmaene og kontroversen om hva Hamsun egentlig mente med for eksempel nekrologen han skrev over Hitler, gj�res historien levende og det �pnes opp for refleksjon. Det oppn�r en f�rst n�r historien fortelles p� en slik m�te at det �pnes opp for, gjennom empati, � leve seg inn i Hamsuns liv. Ved � reflektere om hvordan Hamsun ogs� var p�virket av en samtid og en fortid som dannet grunnlag for hans orientering mot en fremtid, kan jeg relatere historiene til mitt eget liv ved � stille sp�rsm�let; Hvordan er mine holdninger og valg i livet knyttet til den tiden jeg lever i? Hvordan skiller jeg mellom rett og galt? Hvordan ville jeg reagert om jeg hadde levd p� Hamsuns tid?

Det er ved � �pne opp for identifikasjon og innlevelse historiefortelling kan bidra til identitetsdannelse. Og for Grimstad som �nsker � danne identitet som kulturby, er dette helt avgj�rende.

Berlin er et godt eksempel p� hvordan den mer skamfulle delen av historien lever side om side med, og i mange tilfeller i forhold til, et yrende kulturliv. En av de beste tomtene i Berlin er gjort om til et enormt minnested for Holocaust. Dersom du tar deg tid til � se deg om er det sm� minnesteder og symboler over alt i Berlins gater som forteller om fortidens feilgrep. P� Bebelplatz, ved siden av den �rverdige statsoperaen, er det bygget en monter i bakken med tomme bokhyller p� stedet hvor bokbrenningen i Berlin ble foretatt 10. mai 1933. Mellom travle f�tter p� vei over plassen ser du plutselig ned p� de tomme opplyste bokhyllene og du tvinges til � stoppe opp. Om du stopper opp bare for en liten stund, s� b�rer du tankene og refleksjonene med deg. Det er denne brytningen, disse sm� lysbildene fra fortiden som er s� viktige. Berlin har lyktes � bli en av Europas fremste kulturbyer, ikke ved � blankpusse og dekke over den delen av historien de ikke er s� stolte av. Snarere tvert om.

Dersom en n�yer seg med � bygge statuer i bronse av Hamsun som peker mot horisonten og glemmer historien han b�rer med seg, vil en slutte � se i hvilken retning han peker, men n�ye seg med � se p� fingeren i stedet.

Av: Kjetil Gr�dum, Stipendiat og Forskningskoordinator, Stiftelsen Arkivet.