Stiftelsen Arkivet http://stiftelsen-arkivet.no/hovedside Stiftelsen Arkivet - Senter for historieformidling og fredsbygging Etomite RSSFeed-2.0 Snippet stein.salvesen@stiftelsen-arkivet.no stein.salvesen@stiftelsen-arkivet.no no Spør før du kopierer, så blir vi glad. http://backend.userland.com/rssWed, 10 Mar 2010 16:02:16 +0100 Når rettigheter kolliderer - konflikter mellom ytringsfrihet og religionsfrihet http://stiftelsen-arkivet.no/nar_konflikter_kolliderer <p><img alt="ytringsfrihet_religionsfrihet.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/Arrangementer/ytringsfrihet_religionsfrihet.jpg" width="259" height="150" />FN-sambandet Sør, Stiftelsen Arkivet og Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo ønsker lærere i videregående skole velkommen til etterutdanningskurs 8. april om rettighetskollisjon. Elementer i kurset vil være ytringsfrihet, religionsfrihet og kollisjon mellom disse rettighetene.</p> <p><font size="4">Når rettigheter kolliderer - konflikter mellom ytringsfrihet og religionsfrihet <br /></font><font size="3">Hvordan forholder vi oss når menneskerettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet kolliderer?</font></p> <p>Dette spørsmålet vil stå i fokus på etterutdanningskurs for lærere i videregående skole, samt ansatte på høgskoler og universiteter 8. april på Arkivet i Kristiansand.</p> <p><strong>Tid og sted: 8. apr. 2010 09:30 - 16:30, Arkivet i Kristiansand</strong> <br />&nbsp;<br /><u>Rettighetskollisjon</u><br />FN-sambandet Sør, Stiftelsen Arkivet og Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo ønsker lærere i videregående skole velkommen til etterutdanningskurs 8. april om rettighetskollisjon.</p> <p><u>Hovedelementer i kursprogrammet:</u><br /><em>Ytringsfrihet, religionsfrihet og kollisjon mellom disse rettighetene <br /></em>ved Ingvill T. Plesner, forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter.<br /><br /><em>Hvordan forholder Amnesty seg i situasjoner der to eller flere rettigheter kolliderer?</em> <br />ved John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.<br /><br /><em>Er konflikten mellom ytringsfrihet og religionsfrihet i Norge konstruert av media?</em><br />ved Hans-Christian Vadseth, sjefredaktør i Fædrelandsvennen og mediekommentator i Morgenbladet.<br /><br />Pris: Kr. 500,- Lunsj er inkludert.</p> <p>Mer info her:<br /><a href="http://www.jus.uio.no/smr/studier/evu/kurs/rettighetskollisjon.html">http://www.jus.uio.no/smr/studier/evu/kurs/rettighetskollisjon.html</a></p>Wed, 10 Mar 2010 16:02:16 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1675 Skriver om danske og norske fanger fra konsentrasjonsleiren Mauthausen http://stiftelsen-arkivet.no/skriver_om_danske_og_norske_fanger <p><img alt="IMG_3115.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/ansatte/IMG_3115.jpg" width="150" height="166" />Merethe Aagard Jensen fra Odense i Danmark ble i 2009 tildelt kr 25.000,- i mastergradstipend fra Stiftelsen Arkivet. Hun skriver nå på sin hovedoppgave om danske og norske fanger i konsentrasjonsleiren Mauthausen i Østerrike. <br />Merethe var en av mange søkere til mastergradstipendet. Hennes søknad utmerket seg spesielt. Hun deltar bl.a i det internasjonale forskningsprosjektet ”Mauthausen Survivors Resarch Project” under ledelse av den ansette naziforsker professor Gerhard Botz fra Universitetet i Wien.<br /></p>Tue, 02 Mar 2010 15:12:14 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1655 Et samlet Agder støtter Arkivets planer om utvikling http://stiftelsen-arkivet.no/et_samlet_agder_stotter_arkivet <p><img alt="bygget1942.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/arkivet/bygget1942.jpg" width="250" height="146" />Fylkesutvalgene i Aust- og Vest-Agder&nbsp;vedtok i&nbsp;sine møter 9. februar at de skal bidra med henholdsvis 150.000 og en halv million kroner i utviklingsmidler til Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Midlene vil være avgjørende for at Stiftelsen kan gjennomføre en arkitektkonkurranse i forbindelse med renovering og nybygg. Stiftelsen Arkivet er i en situasjon hvor de har et prekært behov for både å renovere og utvide dagens bygg. Dette for å sikre undervisningstilbudet, møte den økte etterspørselen, ivareta den lokale og regionale rollen, samt fortsette den positive utviklingen. </p> <p><br />Stiftelsen Arkivet har i løpet av åtte år gått fra 1,3 årsverk til nå mer en ti profesjonelle årsverk. I tillegg legges det ned en betydelig frivillig innsats som nå nærmer seg sju årsverk. Stiftelsen har i dag to doktorgradsstipendiater i samarbeid med Universitetet i Agder, og lyser årlig ut tre mastergradsstipendier. Stiftelsen har etablert seg som et kompetansesenter innen historieformidling og fredsbygging.<br />&nbsp;<br />Bygget hvor Stiftelsen Arkivet holder til ble renovert for snart ti år siden. Virksomheten har siden den gang økt aktiviteten betraktelig og har nå lokaler som ikke er tilpasset dette aktivitetsnivået. Stiftelsen har til nå forsøkt å utnytte arealene best mulig, ved blant annet å bygge ut kantina til kontorlandskap.</p> <p>&nbsp;</p>Wed, 10 Feb 2010 13:09:50 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1602 Den internasjonale Holocaustdagen ble markert 27. januar http://stiftelsen-arkivet.no/den_internasjonale_holocaustdagen_ble_markert <p><img style="WIDTH: 209px; HEIGHT: 144px" alt="IMG_1108.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/Arrangementer/IMG_1108.jpg" width="209" height="144" />27. januar ble av FN i 2005 erklært som den internasjonale minnedagen for Holocaust. På denne dagen i 1945 ble fangene i konsentrasjonsleiren Auschwitz – Birkenau befridd av sovjetrussiske soldater. I Kristiansand ble Nordens største markering avholdt. </p> <p>Mer enn 600 elever deltok i en minnesmarkering hvor de møtte organisasjoner som Stiftelsen Arkivet, FN-Sambandet, Røde Kors og Forum for levande historie (Stockholm), som utfordret ungdommen på vanskelig spørsmål som handlet om å ta valg i deres egne liv. Markeringen ble en stor suksess og vil helt sikkert gjentas til neste år.</p> <p>Her kan du lese om arrangementet og andre arrangement som ble avholdt denne dagen:</p> <div><font size="3" face="Times New Roman"><span style="FONT-SIZE: 12pt"> <p><font color="#0000ff" size="2" face="Tahoma"><span style="FONT-FAMILY: Tahoma; COLOR: black; FONT-SIZE: 10pt"><a title="http://sornett.no/archives/10794" href="http://sornett.no/archives/10794">http://sornett.no/archives/10794</a></span></font></p> <p></p> <p><font size="3" face="Times New Roman"><span style="FONT-SIZE: 12pt"><a title="http://www.gjengangeren.no/nyheter/mintes-norske-joder-pa-berg-1.2238549" href="http://www.gjengangeren.no/nyheter/mintes-norske-joder-pa-berg-1.2238549"><font color="#0000ff" size="2" face="Verdana">http://www.gjengangeren.no/nyheter/mintes-norske-joder-pa-berg-1.2238549</font></a><br /></span></font></p></span></font><font size="3" face="Times New Roman"><span style="FONT-SIZE: 12pt"><a title="http://sornett.no/archives/10734" href="http://sornett.no/archives/10734"><font color="#0000ff">http://sornett.no/archives/10734</font></a></span></font></div> <p>&nbsp;</p>Fri, 29 Jan 2010 23:27:31 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1585 Lansering av www.holocaustdagen.no http://stiftelsen-arkivet.no/lansering_av_wwwholocaustdagenno <p><img style="WIDTH: 226px; HEIGHT: 126px" alt="Holocaustdagen_mini.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/logo/Holocaustdagen_mini.jpg" width="226" height="126" />I&nbsp;forbindelse med markeringen av Holocaustdagen 2010 er <a href="http://www.holocaustdagen.no">www.holocaustdagen.no</a> lansert. Det er en nasjonal nettside Stiftelsen Arkivet julen 2009 fikk i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å etablere som ressurs for skoler og lærere i Norge. </p> <p>Her får man tips om hvordan Holocaustdagen kan markeres og hvilke pedagogiske opplegg som kan brukes i forbindelse med dagen. Nettstedet utvikles i samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner som driver et holdningsskapende arbeid mot skoler knyttet til historisk dokumentasjon. Allerede nå er den altså publisert, og sidene vil stadig bli utviklet videre i tiden som kommer. Klikk deg inn på <a href="http://www.holocaustdagen.no">www.holocaustdagen.no</a> for å se mer.<br /></p>Fri, 22 Jan 2010 19:58:28 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1570 Mastergradsstipendiat ved Arkivet fikk toppkarakter http://stiftelsen-arkivet.no/mastergradsstipendiat_ved_arkivet_fikk_toppkarakter <p><img alt="robert_zimmerman.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/ansatte/robert_zimmerman.jpg" width="150" height="193" />Stiftelsen Arkivet er stolte over å kunne fortelle at mastergradsstipendiat Robert Zimmermann fikk toppkarakter for sin avhandling &quot;Oral History by Second Hand&quot;. Sensor ga følgende kommentar til avhandlingen - &quot;Sehr gut&quot;.&nbsp;Zimmermann er i disse dager i ferd med å søke stipend for å avlegge phd-grad, aller helst ønsker han å gjøre det i Norge. Nedenfor kan du lese et sammendrag av hans avhandling.</p> <p><font size="5"><strong></strong></font></p> <p><font size="5"><strong></strong></font></p> <p><strong>Summary - Oral History by Second Hand</strong><br />Magister thesis by Robert Zimmermann</p> <p>The witness, who experienced historical events, has become an important part of various concepts of museums, documentaries and educational programmes. However, it is important to note that in a few years younger generations will only be able to rely on audio or video recordings, if they want to find out more about individual experiences of the Second World War. The witnesses in the classrooms and cultural centres will be irretrievably gone. So far history science is helpless against this obvious trend. Literature about the secondary analysis of witness interviews is virtually non-existent; in fact historians‘ attitude towards subjective sources is still difficult. <br />The branch of history science, which deals with memory sources, including witness interviews, is called Oral History. This rather small scientific field has had to face mainly two major points of criticism. On the one hand the interview as main source of Oral History are accused of high subjectivity, and on the other hand memory is denied to be a scientific, reliable source at itself. Moreover, Oral History threatens the salient aim of historiography, objectivity.<br />&nbsp;The task of the thesis was to refute those criticisms and to demonstrate the potentials as well as limitations of secondary analysis of subjective sources, which incorporate any kind of oral or written subjective expressions like letters and diaries. It is not about listing counter-arguments, but about changing the perspective on dealing with subjective memory documents in history science. Primarily, it is important to understand the functions and capacity of the human memory from different perspectives. Neurology supports the critics, underlining the impossibility of accurate remembrance, whereas Sociology opens the memory theories towards a collective understanding. The concept of collective memory and its influence on the witness are crucial for history science, as well as for understanding the development of historical judgement of certain events through the decades.<br />The texts and interviews made with the Norwegian resistance fighter Robert Eichinger in the last 60 years serve as important source base for the approach. His story allows demonstrating how Oral History shifts from a detailed reconstruction of past‘s events (Historism) towards the presentation of historical processing. Hence, the processing of the individual story up until the present point becomes the centre of this historical approach. It matters how, rather than what does one remember. To which extend does the witness’ story differ from parallel sources? How did the witness’ perspective on his/ her own story change, when there are more comparable interviews or other subjective sources available?<br />In Eichinger’s case the answers to these questions led to interesting findings. His story revealed a lot of detailed information about the onslaught of April 1940, the organisation of resistance groups and the life in German prisons, which could hardly be provided by other, more objective sources. Furthermore it can be shown how the national narrative influences Eichinger’s story as an effect of collective memories. Even though he gave unverifiable information, the analysis of Eichinger’s documents has shown a high level of reliability of his story in the last 60 years with only little changes. This fact underlines the hypotheses stating that subjective sources may not stand alone, but can effectively underline a thesis. Therefore subjective sources provide the historian not only with the access to unique and unverifiable information, but more importantly with new perspectives on established images of historical events. <br />&nbsp;In general, Oral History brings the present time into the focus of historiography. At the end, the analysis of subjective sources contributes to „de-stereotyping“, instead of to underpinning prejudices. With the help of subjective sources the individual in the past is perceived as an emotional and social human being, rather than as a pure rational actor in history.<br />January 2010<br /></p>Wed, 20 Jan 2010 18:43:09 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1561 Markering av Holocaustdagen 2010 http://stiftelsen-arkivet.no/markering_av_holocaustdagen2010 <p><img style="WIDTH: 213px; HEIGHT: 133px" alt="Birkenau_1.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/Birkenau_1.jpg" width="213" height="133" />27. januar markerer Stiftelsen Arkivet den internasjonale holocaustdagen. Det er FN som har bestemt at 27. januar skal hvert år markeres. Dette var dagen som Auschwitz ble frigjort av de allierte. I Kristiansand deltar over 600 skoleelever i flere arrangementer i Kristiansand sentrum. </p> <p>Stiftelsen Arkivet tar utgangspunkt i historien til den norske jøden Moritz Rabinowitz og hans valg da krigen kom Hva gjør man når sjansene for å bli arrestert er overhengende, men å rømme fører til at butikken går konkurs? Røde Kors Ungdom stiller spørsmålet: HVA GJØR DU NÅ? Og lurer på hvordan ungdom vil reagere på ulike dilemmaer. FN-sambandet Sør trekker linjene mellom Auschwitz og Kongo og utfordrer elevene på: Hvordan er det mulig? Og bryr vi oss i dag? Siste stasjon er det Marcel Rådström fra Forum för levande historia i Sverige som tar tar opp tilskuerrollen: Over alt finnes tilskuerne som ser, men kanskje ingenting sier. Om de hadde handlet annerledes, hva hadde skjedd da?&nbsp; </p> <p>Vi vil takke Dampbageriet og Forbrukersamvirke Sør som har hjulpet med å gjøre arrangementet mulig.</p><a href="holocaustdagen2009"> <p>Les mer om Holocaustdagen her.</p></a>Tue, 19 Jan 2010 19:34:30 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1560 Kristen torturist ber om frifinnelse i Kambodsja. http://stiftelsen-arkivet.no/kristen_torturist_ber_om_frifinnelse_i_kambodsja <p><img alt="kjetil_grodum.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/ansatte/kjetil_grodum.jpg" width="150" height="191" />”Jeg ber familiene til ofrene om å vennligst holde døren åpen for meg så jeg kan be om unnskyldning”. Dette er ordene til Kaing Guek Eav kjent som ”Duch” fra de avsluttende høringene forrige uke i rettsaken mot ham og andre sentrale ledere under Pol Pots brutale Røde Khmer regime. </p> <p>Duch er den eneste av de tiltalte som har innrømmet skyld og bedt om tilgivelse. Under de siste dagene av rettsaken ble Duch sin innrømmelse av skyld overraskende forvandlet til et krav om frifinnelse. Nå kan det vise seg at Duch sin anger har vært del av en kynisk smart forsvarsstrategi. Endelig tas det et oppgjør med dette ultrakommunistiske regimet som kostet om lag 2 millioner kambodsjanske liv. Duch er anklaget for å ha organisert tortur og drap av mer enn 12000 uskyldige kvinner, barn og menn. Det FN-støttede tribunalet som startet opp i februar 2008 kommer kanskje for sent. De få tiltalte er gamle og syke. Mange av dem er ikke forventet å leve lenge nok til at deres sak skal bli prøvet ved retten. Pol Pot døde i 1998. Så langt har ingen måtte stå til ansvar. <br />&nbsp;67 år gamle Duch er den eneste av de tiltalte som har innrømmet skyld. Duch var leder ved det beryktede torturfengselet S-21, også kjent som Toul Sleng. Dette tidligere skolebygget ble omgjort til et skrekkens hus hvor personer mistenkt for å være en trussel mot revolusjonen ble torturert i dager og uker i strekk. Vaktene ved senteret fikk trusler fra Duch om at dersom de ikke klarte å få tilståelser fra fangene ville deres familie møte samme skjebne. Alle var bestemt å være skyldige før avhørene startet. Under rettsaken har det kommet frem nye grusomme detaljer om torturen som ble brukt for å tvinge frem falske tilståelser. Av de 12380 personene som er registrert å ha vært fanget ved torturfengselet var det kun en håndfull som overlevde. Dette var blant annet kunstnere som var nyttige for ledelsen fordi de kunne male bilder som dokumenterte torturen og mishandlingen av fangene. Disse bildene er stilt ut ved Toul Sleng som i dag er omgjort til museum. <br />&nbsp;Den tidligere mattelæreren Duch var opptatt av å dokumentere hendelsene ved senteret. Da vietnamesiske styrker i januar 1979 rykket inn i Kambodsja og frigjorde hovedstaden Phnom Penh ble stedet forlatt i all hast. Den omfattende og grundige dokumentasjonen de etterlot blir nå brukt som bevismateriale under rettsaken. <br />&nbsp;Kambodsja praktiserer ikke dødsstraff, så den strengeste straffen de tiltalte kan få er livstid i fengsel. Duch ble arrestert i 1999. Siden Duch alt har sittet i varetekt i ti år argumenterer forsvarerne for at Duch ikke skal få strengeste straff. Det faktum at Duch har innrømmet skyld og bidratt til å oppklare mange spørsmål om det lukkede og strengt hemmeligholdte Røde Khmer regimet, trekkes inn som et argument for straffereduksjon og nå også frifinnelse. <br />For å belyse likhetene mellom de to sakene refererer Duch forsvarere til Hitlers sjefsarkitekt Alberts Speers memoarer. Speer unngikk dødsstraff ved Nürnberg tribunalet ved å innrømme ansvar for sin delaktighet i folkemordet. I følge Speers memoarer ”The two worlds of Albert Speer” er det beskrevet hvordan Speer, i likhet med Duch bidro til å oppklare sannheten om det brutale regimet. Speer var også den eneste i Hitlers lederkrets som samarbeidet med tribunalet. <br />Rettsaken mot Duch ble overført live på nasjonalt tv. Tanken på at Duch kanskje slipper unna med en mildere straff har fått det til å gå kaldt nedover ryggen på mange i Kambodsja. I likhet med Speers forklaringer har mange stilt seg tvilende til Duch oppriktighet når han har gitt utrykk for anger og bedt om tilgivelse. <br />&nbsp;Jeg fulgte de første høringene ved det FN-støttede tribunalet og intervjuet ofre som hadde lidd stort under regimet. Mange var svært skeptisk til Duch oppriktighet. For å overleve under regimet måtte du være dyktig til å lyve og tilpasse deg situasjonen. Duch er av mange beskrevet som en kameleon. <br />Som en del av forberedelsene til rettsaken ble Duch ført tilbake til Toul Sleng for å forklare rutinene ved torturfengslet. Duch skal da ha falt sammen i gråt og bedt om tilgivelse. En av de kambodsjanske etterforskerne ved tribunalet som var vitne til Duch sammenbrudd kunne fortelle meg senere at han mente dette kun var skuespill. Mange reagerer også sterkt på at Duch har stått frem som frelst kristen. Buddhistmunker jeg snakket med ser dette som et forsøk på å frigjøre seg fra konsekvensene for ugjerningene som etter buddhistisk religion skal følge i det neste livet. Andre ser dette som et utrykk for at han er tilgitt og godtatt av Vesten. <br />En av de viktigste effektene av rettsoppgjøret i Kambodsja er historiefortellingen knyttet til at det nå endelig tas et oppgjør med fortidens grusomheter. Til nå har det vært forbudt å undervise om Røde Khmer i skolene og svært mange vet lite om hva som egentlig hendte og hvem som var ansvarlig. Tidligere Røde Khmer ledere holder i dag høye posisjoner i regjeringen og det militære. Det verserer mange myter om hva som egentlig hendte. Mange tror at det var kun Pol Pot som stod for drapene og grusomhetene. Derfor er historiene som fortelles avgjørende viktig for å sikre grunnlaget for varig fred og forsoning i dette knuste landet. <br />Paul Leer Salvesen som er en av Norges fremste ekspertene på forholdet straff, forsoning og tilgivelse har argumentert for at straffen ikke nødvendigvis er det viktigste, men snarere at prosessen som leder opp mot straffen er viktigst for å sikre grunnlag for forsoning og tilgivelse. I hans nye bok ”Forsoning etter krenkelser” finnes det mange gode beskrivelser av nettopp dette. Rettsoppgjøret kan på mange måter ses på som et overgangsritual som markerer et oppgjør med fortiden og en anerkjennelse av ofrenes lidelser. I mange tilfeller tror jeg det er riktig at straffen ikke er det viktigste. Hadde Duch anger blitt tolket som oppriktig av flertallet av ofrene kunne kanskje det å gi han noe mildere straff være en viktig del av en forsonings og tilgivelsesprosess som nettopp gir offeret makt til å tilgi. På den annen side er mine erfaringer fra å ha samtalet med mange i Kambodsja om dette at straffen faktisk betyr mye. Selv buddhistmunker gav utrykk for at straffen var viktig. Dersom Duch ikke dømmes til strengeste straff vil dette være med på å komplisere historiefortellingen og kanskje også føre til at mange mister håpet på at endelig skal deres søken etter sannhet og rettferdighet bli fullbyrdet. <br />Dom i saken mot Duch er ventet tidlig neste år. </p> <p>Av Kjetil Grødum, PhD stipendiat og forskningskoordinator, Stiftelsen Arkivet</p> <p>&nbsp;</p> <p>&nbsp;<br />&nbsp; <br /></p>Tue, 08 Dec 2009 16:52:44 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1509 Kjartan Fløgstad på Arkivet http://stiftelsen-arkivet.no/kjartan_flogstad_pa_arkivet <p><img alt="Kjartan_Fl__gstad.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/bok/Kjartan_Fl__gstad.jpg" width="79" height="115" />Kjartan Fløgstad&nbsp;besøkte Arkivet tirsdag 1. desember.&nbsp;Der fortalte han&nbsp;om sin siste bok <em>Grense Jakobselv. </em>Boken starter i Flensburg i Nord-Tyskland, hvor generalstatsadvokat og dobbeltdoktor Paul von Damaskus gravlegges etter et langt og tilsynelatende fortjenstfullt liv. Til stede er gamle venner som dr. Otto Nebelung, dr. August Glahn, redaktør Sievert Christensen og den norske overvåkningspolitimannen Alf Magnus Mayen. Han er sønn av Aida Wiik af Pettersen, som var en venninne av både Damaskus og Nebelung.</p> <p>Begravelsen foregår i verdige former, som det sømmer seg når en innehaver av Forbundsrepublikken Tysklands Store Fortjenestekors skal jordfestes. Ikke minst er dr. dr. Damaskus kjent for sin innsats mot ekstremisme til både høyre og venstre, derfor kommer det dobbelt overraskende når noen, en eller annen, retter ut armen til tysk hilsen. </p> <p>Her er det nok ugler i mosen, ja. Og ikke nok med det: «Der Tod ist ein Meister von Deutschland» konkluderer Mayen etter seremonien, med henvisning til Paul Celans dikt Todesfuge, et dikt som refererer direkte til holocaust. Her er det åpenbart et helt uglerede i mosen. </p> <p>Så er det tilbake til starten av tidslinjen, til München, den 29. oktober 1929, hvor Damaskus og Nebelung, foreløpig uten «von», har skoletime med rektor Gebhard Himmler. Det er Nebelung som forteller om timen, om Sokrates-elskeren og greskfilologen og hans ufravikelige krav til dannelse. Allerede her begynner utfordringene for leseren av Grense Jakobselv.</p> <p>Nebelungs påstand om at Gebhard Himmler først og fremst var opptatt av de gamle klassikere har nemlig ikke støtte i andre kilder, som hevder at rektoren privat, og overfor sine barn, deriblant Heinrich Himmler, foretrakk tyske sagaer og tysk storhet, altså at Gebhard Himmler snarere enn å formidle den store internasjonale sivilisasjon til sin sønn, i realiteten videreførte den tyske nasjonalsangens prioritering av Deutsche Frauen, deutsche Treue, deutscher Wein und deutscher Sang. Nasjonal romantikk, altså, ikke kosmopolitisk klassisisme, noe som er en avgjørende forskjell i denne bokens sammenheng.</p> <p>Og hva sier Nebelung om rektors sønn Heinrich, pr. oktober 1929? Jo, at HH «skal være Hitler-tilhenger, men ikke fanatisk». Forbløffende, tatt i betraktning at Heinrich Himmler ble «rikstaler» for NSDAP allerede i 1925 og den 6. januar 1929 ble utnevnt til Reichsführer SS av Adolf Hitler personlig.</p> <p>Otto Nebelung er med andre ord en gjennomført upålitelig forteller. Man kan ikke stole på et ord av det han sier. Men det er ikke så rart. Han blir en medløper til nazismen, og, skal det vise seg, en krigsforbryter. Hva er det denne nazisten vil?</p> <p>Ikke så ganske lite. Gjennom alle de 436 sidene i Grense Jakobselv er Nebelung en mann med et knippe grunnleggende holdninger og påstander. Nemlig at nazismen ikke var et brudd med europeisk humanisme, men en logisk videreføring av den, at samkvemmet mellom den borgerlige elite og nazismen var naturlig og smertefritt, og at Vesten etter krigen gjerne inkorporerte nazistene, ikke minst for å videreføre nazismens kamp mot kommunismen.</p> <p>Å få grep om lesingen av denne boken er en stor utfordring. Da de allierte anklagerne eksaminerte Hermann Göring i Nürnberg, hentet Riksmarskalken frem hele sitt repertoar av sjarm og autoritet og vekslet silkemykt mellom kvarte sannheter, halve løgner og full unnvikelse i sin ikke svært nøyaktige gjenfortelling av Det tredje rikets historie. Det er en tilsvarende oppvisning man møter i Otto Nebelungs memoarer.</p> <p>Gjennom Otto Nebelungs fortelling gir Kjartan Fløgstad oss en veritabel lærebok i retorisk frekkhet, nærmest et kunststykke i seg selv. Et eksempel er Nebelungs fremstilling av studentene som brant bøker i de famøse autodafeene 11. mai 1933. Han forteller leseren at blant bokbrennerne var også «den upolitiske 'Deutsche Studentenschaft', blomen av Tysklands akademiske ungdom». «Aha,» tenker kanskje en uoppmerksom leser, «så også upolitiske studenter brant bøker? Nazistene skilte seg ikke ut?»</p> <p>Ja, det er altså det Nebelung vil ha oss til å tro. I realiteten hadde nazistiske studenter full kontroll over DS allerede i 1931, og i 1932 kom årsmøtedeltagerne i nazipartiets uniform. Ikke så veldig upolitisk.</p> <p>Disse teknikkene fortsetter med marerittaktig konsekvens. Nebelung gleder seg over den nazistiske Nietzsche-tolkeren Alfred Baeumlers oppstigning til parnassets høyder. Men omstendighetene rundt gjør det umulig å akseptere dette som et argument om sammenhengen mellom humanisme og nazisme, tvert imot: Thomas Mann avfeide Baeumler som en Hitler-profet, og hele det filosofiske etterkrigstidsmiljøet har tatt unison avstand fra ham. Med ett unntak, ett som i dette tilfelle virkelig bekrefter regelen: Martin Heidegger.</p> <p>På tross av at Fløgstad mirakuløst har gjort ham til en fascinerende og utfordrende figur, er Otto Nebelung til syvende og sist tom og innholdsløs. Han sliter med de samme problemene som Max Aue i Jonathan Littells De velvillige, han vekker ingen personlig sympati eller medfølelse og har en altfor dårlig sak. Fordi faktafremstillingen er så vidt tendensiøs og fortelleren så falsk, nærmer også forfatteren seg en grense for leserens evne til å lese kritisk.</p> <p>Det er masse sound and fury, men Nebelung er insubstansiell som et spøkelse, et barn av tåke slik navnet tilsier. Hans påstander om å tilhøre eliten undergraves hele tiden av hans løgnaktighet og forvrengninger, og det er for mye mas og insistering om å være Tysklands blomst og anstendighet og dannelse inkarnert. Med Shakespeare igjen: The lady (eller i dette tilfelle the nazi) doth protest too much.</p> <p>For eksempel: Hans forsikringer om at et tiltak er anstendig hvis over halvparten av dem som vedtok det har doktorgrader, er selvsagt ikke europeisk humanisme, men snarere en blanding av konfusiansk lydighet og premoderne autoritetsdyrkelse fra tiden før revolusjonen i 1789. </p> <p>Nebelungs overfladiskhet er konstant: Det spises av vakkert porselen i et sett, det drikkes hele tiden av tunge krystallglass, man røyker sigarer, man kjører stabsbil i krig og Maybach i fred, og man besøker sine mange villige elskerinner. Elitens utvendige symboler er på plass, men det er ingenting bak fasaden. Nebelung mumler kanskje noe klassisk, men har ingenting å si om hybris og nemesis selv når Riket brenner. At kulturen skulle ha noe å fortelle ham blir aldri en mulighet. Elite? Jo da, han synes nazidikteren Hanns Johst er pinlig, men nevner vel knapt ett eneste skikkelig litterært verk, kanskje en strølinje om Thomas Manns Doktor Faustus et sted. Kort sagt: Alt ved Nebelung bekrefter nettopp emigranten Manns ord: Der jeg er, er den tyske kultur. Altså: Ikke i nazi-Tyskland. </p> <p>På toppen av dette beskriver Nebelung krigen i Norge som en artig lek uten motstand. I Nebelungs verden ble ingen tyske kryssere senket, ingen døde på Midtskogen og ingen i Vinjesvingen. Tyskerne ble ikke kjempet i kne i Narvik. Igjen ser Nebelung bare det han vil se: Nordmenn som var positive til nazismen, forståelsesfulle over nyordningen, politiminister Jonas Lie og hans høyre hånd Karl Martinsen. Alte Kameraden overalt, hurra! Eller som gamle tyske soldater sa etter krigen, til grenseløs norsk irritasjon: «Norwegen? Schönes Land, nette Leute.» Én mann, dr. Hokstad, yter motstand. Interessant nok beskrives hans endelikt som tatt rett ut fra motstandsklassikerne Og tok de enn vårt liv eller Slik dør menn. De torturerer ham, han dør heroisk.</p> <p>Her kommer nok Fløgstads egen antifascistiske skolesekk frem. Han er, som 95 prosent av oss, en kulturell etterkommer av Hokstad og ikke Nebelung. De som feirer motstandsfolkene og ikke frontkjemperne. Om Fløgstad personlig er fristet til å tro på enkelte av Nebelungs påstander? Baader-Meinhof-venstre og det ekstreme høyre har møttes i ideen om samkvem mellom borgerlighet og fascisme. Fløgstad har et essay i Samtiden om temaet, en sakprosapendant til romanen, hvor han presenterer argumenter for et slikt syn.</p> <p>Otto Nebelungs etterkrigstid blir en eneste lang rehabilitering av nazister til fremskutte posisjoner: Han insinuerer at alt er som før. Men om det er vanskelig å innpasse virkelighetens førkrigstid og krig i Nebelungs verdensbilde, blir det enda verre etter krigen.</p> <p>Selv om det selvsagt er mange som aldri har angret, blant dem mange norske NS-folk og frontkjempere, oppga mange rehabiliterte og/eller denazifiserte embets- og tjenestemenn sine nazistiske ideer eller spilte ikke noen politisk rolle. Personidentitet og politisk identitet er to forskjellige ting, noe Nebelung har vondt for å akseptere. Og villedningen hans slutter ikke selv om opptredenen i boken blir mer sparsom. Han fastslår triumferende at nazisten Kurt Jaager var en høyt skattet statsadvokat til han avgikk av personlige årsaker i 1959. Men tyske kilder kan tvert imot røpe at Jaager fikk valget mellom å fratre eller bli straffeforfulgt for krigsårene.</p> <p>På et tidspunkt overtar Alf Magnus Mayen boken. Han er politimann i overvåkningen og er med på å avsløre «Stay behind-gruppene», som var grupper som skulle sabotere en eventuell sovjetisk okkupasjon, og som hadde en ganske ukontrollert tilværelse i skygge og hemmelighet. Mayens tilknytning til Damaskus/Nebelung skaper sammenheng i romanen, men gir også en realistisk kontrast til Nebelungs frastøtende seierssikre selvtilfredshet, ved at Mayens mor og stefar, en offiserselskerinne og en kollaboratør, skildres som etterkrigstidens tapere, stadig mer forfyllede og ensomme i sin utstøtthet. Alf Magnus Mayen er i det hele tatt et mye mer troverdig vitne enn Nebelung.</p> <p>Til syvende og sist har Otto Nebelung lite nytt å si oss. Fabrice d'Almeida og andre har oppsummert i sakprosa hvordan deler av tysk elite endte i en djevelpakt som kunstnerisk er utforsket i Luchino Viscontis film De fordømte, Thomas Manns ovennevnte Dr. Faustus og Klaus Manns bok Mefisto blant andre. Men at dette skulle være intimt knyttet til dannelsesborgerskapet, eller at fascismen er en nødvendig fortsettelse av borgerlighet, blir ikke sannsynliggjort. </p> <p>Hartley Shawcross, britisk hovedanklager i Nürnberg og selv sosialist, oppsummerte forskjellen mellom naziregimet og den forutgående borgerlige republikken med dette: nazistene brøt alle konvensjoner de borgerlige hadde sluttet seg til. </p> <p>&nbsp;</p>Thu, 26 Nov 2009 01:42:16 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1501 Transforming Compassion prosjektet til Melbourne http://stiftelsen-arkivet.no/transforming_compassion_prosjektet_til_melbourne <p><img alt="shults_leron03_bw_3.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/ansatte/shults_leron03_bw_3.jpg" width="150" height="227" />Fra 3.-9. desember arrangeres verdens største interreligiøse konferanse, Parliament of the World’s Religions i Melbourne, Australia. Stiftelsen Arkivet deltar med to representanter, LeRon Shults og Gro Anita Homme. Parlamentet ble første gang arrangert i Chicago i 1893. </p> <p>Representanter fra mange av verdens religioner og religiøse bevegelser deltok, særlig oppmerksomhet vakte buddhisten Anagarika Dharmapala, en viktig person i kampen mot kolonimakten i India og Sri Lanka, og hinduen Swami Vivekananda. Årets tema - Make a World of Difference: Hearing each other, Healing the earth – reflekterer det pressende behovet for at mennesker på tvers av religiøse og kulturelle skillelinjer står sammen i arbeidet for miljøet, for fred og bekjempelse av fattigdom.<br />I 2009 har Transforming Compassion prosjektet spesielt fokusert på forståelse og medfølelse på tvers av religiøse skillelinjer. I den forbindelse har vi hatt en rekke arrangementer i samarbeid med Council for a Parliament of the World’s Religions i Chicago, såkalte Pre-Parliament Events, som innledning til, og del av det offisielle parlamentet i Melbourne. Vi har blant annet hatt en forelesningsrekke som presenterte verdensreligionenes hellige skrifter. I tillegg til dette har vi hatt tre ulike seminar som har omhandlet medfølelse på tvers av religiøse skillelinjer og henholdsvis politikk, pedagogikk og hermeneutikk.<br />Vitenskapelig leder for Transforming Compassion prosjektet, LeRon Shults, skal i samarbeid med The International Society of Science and Religion holde et mini-symposium på parlamentet i Melbourne. Under følger programbeskrivelsen for de to sesjonene Transforming Compassion prosjektet er med på å arrangere. Fullstendig program for konferansen kan du laste ned her.<br />Transforming Compassion in Science and Religion<br />Compassion is a value that is central to many of the world’s religions and a phenomenon that can be studied from a variety of scientific perspectives. This first session of a mini-symposium sponsored by the International Society for Science and Religion contributes to the growing interest in integrating interreligious with interdisciplinary dialogue. It will provide a context within which different voices can come together around the shared concern to understand and facilitate empathy and altruism across religious and other significant boundaries. This symposium focuses on transforming the way we think about compassion through listening to one another and on facilitating compassion that has a meaningful impact on the human condition. It will also discuss facilitating a level of compassion that transforms the human condition.<br />Sunday 6. December<br />The first session will begin with a panel including a biologist, a psychologist and an economist, who will address the question, ‘How does your discipline help us understand and foster compassion?’ The panel will be followed by group exercises in which audience members discuss initial reactions and implications.<br />Monday 7. December<br />This second session features a panel of representatives from different religious backgrounds (Muslim, Hindu and Christian) offering reflections on how various spiritual traditions help us to understand and foster compassion. The panel will be followed by group exercises in which audience members discuss initial reactions and implications. The session will conclude with interaction among participants from the fields of both science and religion as we explore practical ways to further the conversation and promote compassion.<br />F LeRon Shults is professor of theology and philosophy at the University of Agder in Kristiansand, Norway. A leading authority on science and theology, he has published some ten books and dozens of articles in the field. Shults is the editor of the Brill book series ‘Philosophical Studies in Science and Religion’ and scientific director of the Transforming Compassion project at Stiftelsen Arkivet, a peace-building institute in Norway. His other current research interests include ethics, desire, differentiation and religious symbolism.<br />Dr Solomon Katz is director of the Krogman Center for Childhood Growth and Development at the University of Pennsylvania and is a professor of anthropology and a senior fellow at the Wharton School Leonard Davis Institute for Health Economics. He was founder and Chairman (1984 to 1986) of the Task Force on the African Famine for the American Anthropological Association (AAA) and is currently Chair of the AAA Task Force on World Food Problems.<br />Michael T H Wong is an Associate Professor of Psychology at Monash University, Australia. </p> <p>Manuka Henare is the Associate Dean at the University of Auckland Business School, New Zealand.<br />Imam Afroz Ali is the Founder and President of the Sydney-based Al-Ghazzali Centre for Islamic Sciences &amp; Human Development. He has received licences to teach in various Islamic Sciences, having learned from the most esteemed Islamic scholars of our time. He has initiated philanthropic as well as sustainable environmental projects in Australia and abroad and continues to advocate peace, acceptance, justice and interpersonal rights. Ali received the International Ambassador for Peace award.</p> <p>&nbsp;</p>Tue, 24 Nov 2009 02:13:21 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1498 Med Facebook for fred i Midt-Østen? http://stiftelsen-arkivet.no/med_facebook_for_fred_i_midtosten <p><img alt="Tempel_h__yden3.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/Politikk/Tempel_h__yden3.jpg" width="150" height="210" />Torsdag 26. november kl 1930 arrangerte Humanitært Forum sitt andre møte om Midt-Østen på Arkivet. Denne gang har valgte vi&nbsp;å sette fokus på sosiale medier sin rolle i hvordan konflikten kan forstås. Som innledere deltok Øystein Sæbø, førsteamanuensis fra UiA og Vidar Udjus, journalist fra Fædrelandsvennen.</p> <p>Har sosiale medier som internett, Facebook, Twitter etc vært med på å endre syn på konflikten i Midt-Østen eller er det fremdeles de tradisjonelle medier som teller når det kommer til stykket?<br /><br />Vidar Udjus, journalist i Fædrelandsvennen&nbsp;ga en oversikt over den politiske situasjonen i Midt-Østen, med hovedfokus på konflikten mellom palestinere og israelere, men&nbsp;kom også komme inn på hva som skjer i Iran.<br />Øystein Sæbø, førsteamanuensis ved Institutt for informasjonssystemer (UiA) vil brukte sin innledning til å vise til hvordan sosiale medier bidrar med noe annet/mere/alternativt utover det bildet som gis i de tradisjonelle medier. Han&nbsp;belyste også&nbsp;hvordan de tradisjonelle medier i større og større grad bruker disse nye &quot;mediekanalene&quot; i sitt arbeide for å dekke slike konflikter.</p> <p>Humanitært Forum består av organisasjonene på Arkivet; Vest-Agder Røde Kors, FN-Sambandet Sør, Redd Barna, Amnesty International , ARC-Aid og Stiftelsen Arkivet.</p>Fri, 20 Nov 2009 23:34:57 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1491 Alle bærer på en historie! http://stiftelsen-arkivet.no/Alle_har_en_historie_nyhet <p>I november starter Stiftelsen Arkivet i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder opp et<img alt="Alle.JPG" align="right" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/Undervisning/Alle.JPG" width="200" height="130" /> pilotprosjekt for dokumentasjon av minner og tidsvitnefortellinger fra 2. verdenskrig. Siste generasjon primærkilder holder på å forsvinne. Når de er borte, går en del av historien tapt med dem. </p> <p>Ved hjelp av moderne hjelpemidler og innsats fra skoleelever vil vi bidra til at tidsvitnenes fortellinger ikke forstummer, men blir dokumentert og bevart. Slik kan også kommende generasjoner få muligheten til å forstå, ytforske og reflektere rundt sin egen historie.&nbsp; <a title="Alle bærer på en historie!" href="http://www.stiftelsen-arkivet.no/Alle_har_en_historie">Les mer her</a> </p>Thu, 29 Oct 2009 04:58:41 +0100 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1476 Facing history and ourselves. Åpent foredrag om fredsundervisning http://stiftelsen-arkivet.no/Facinghistory <p>Torsdag 15. oktober kl. 19.30 inviterer Stiftelsen Arkivet i samarbeid med UiA til åpent foredrag med følgende tema: &quot;Facing History and Ourselves: Toward an alternative fraiming of Peace Education. Lecture and discussion.&quot; Foredragsholder er Professor Ilan Gur Ze’ev fra&nbsp;University of Haifa, School of Education.<img alt="Forsker_antisemmitisme.jpg" align="right" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/artikkelbilder/Forsker_antisemmitisme.jpg" width="150" height="127" /></p> <p>Peace Education,eller Fredspedagogikk,er et fagfelt som er relevant for mye av undervisningsvirksomheten ved&nbsp; Stiftelsen Arkivet og andre som driver med undervisning knyttet til holdninger, engasjement og dannelse. Men det er og et fagfelt som kan være litt vanskelig å definere. Med professor Ilan Gur Ze’ev sin kritiske tilnærming, håper vi på torsdag kveld å få noen interessante refleksjoner i koblingen mellom historieformidling og fredsundervisning.</p> <p>Professor Gur Ze’ev er en internasjonalt anerkjent forsker som har søkt å reformulere den tradisjonelle kritiske pedagogikken i lys av den geopolitiske situasjonen. Som akademiker har han skrevet og redigert flere bøker og artikler om utdanningsfilosofi, høyere utdanning, feminisme, multikulturalisme, fredsundervisning og den nye anti-semmitismen. Som intellektuell har han vært aktiv deltaker i&nbsp;den kulturelle og politiske samfunnsdebatten i Israel. For ytterligere informasjon, se her: <a href="http://construct.haifa.ac.il/~ilangz/">http://construct.haifa.ac.il/~ilangz/</a></p> <p>Møtet er et resultat av det tette og gode samarbeidet Stiftelsen Arkivet har med professor Aslaug Kristiansen ved Institutt for Pedagogikk på UiA. Kristiansen sitter i Stiftelsen Arkivets forskningsutvalg, og høsten 2009&nbsp;har hun også gjesteplass i kontorfelleskapet i 3. etasje ved Stiftelsen Arkivet.</p> <h3>Foredrag på UiA om anti-semmitisme</h3> <p>Tideligere på dagen holder professor Gur Ze’ev et annet åpent foredrag på UiA med fokus på den nye anti-semmitismen. Mer presist er temaet:: &quot;The Clash Between the New Anti-Semitism and Jewis Diasporic Philosophy: Counter-Education and Improvisation - New Gates for Hope?&quot;&nbsp;Her vil det også være åpent for diskusjon etter&nbsp;foredraget.</p> <p><strong>Når</strong>: 15. okt. kl. 12.15&nbsp; - 15.00<br /><strong>Hvor</strong>: UiA,&nbsp;Bygg A, Rom 7006</p> <p><img alt="uia_logo.gif" align="bottom" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/logo/uia_logo.gif" width="268" height="37" /><br />&nbsp;</p> <p>&nbsp;</p>Mon, 05 Oct 2009 15:12:03 +0200 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1469 Nasjonalt lærerkurs om fred og forsoning på Arkivet http://stiftelsen-arkivet.no/Laererkurs_forsoning_2009 <h2>&quot;Straff, sannhet eller glemsel?&quot; Nasjonalt lærerkurs om fred og forsoning på Arkivet</h2> <p><img alt="bygget.jpg" align="right" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/arkivet/bygget.jpg" width="222" height="250" />3. og 4. november arrangerte FN-sambandet og Stiftelsen Arkivet lærerkurs på Arkivet. Bakgrunnen&nbsp;var FNs år for forsoning, og målgruppen&nbsp;var lærere i videregående og ungdomsskoler fra hele landet.&nbsp;Noen stikkord til kurset er Balkan, Sør-Afrika, Kambodsja og FN.</p> <p>Mange spennende forelesere deltok; bl.a. Johan L. Løvald (nylig nestleder for FNs fredsbyggingskommisjon), Vibeke Vindeløv (professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i København og&nbsp;medlem av Dansk Senter for Konflikthåndtering og styremedlem i World Mediation Forum) og Paul Leer-Salvesen (professor&nbsp;ved UiA som har skrevet en rekke bøker&nbsp;om skyld, soning, forsoning, skyldfølelse og straff). <a title="Program" href="filer/Program-forsoning2009.pdf" target="_blank">Last ned hele programmet for kurset her.</a></p> <h3 align="left"> <p align="left"><strong><font size="3" face="Times-Bold"><font size="3" face="Times-Bold"></font></font></strong></p> </h3> <p>&nbsp;</p>Tue, 29 Sep 2009 01:22:14 +0200 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1466 Arkivet deler ut tre mastergradsstipendier i 2009 http://stiftelsen-arkivet.no/arkivet_deler_ut_tre_mastergradsstipendiere <p><img alt="feiring.jpg" align="baseline" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/arkivet/feiring.jpg" width="250" height="171" />Stiftelsen Arkivet tildeler mastergradsstipendier til studenter som konsentrerer sin mastergradsavhandling om emner som på ulikt vis relaterer seg til Stiftelsen Arkivet sitt forskningsfaglige fokus. Stipendiatene får i tillegg til den økonomiske støtten tilbud om veiledningsressurser og muligheten til å være med på spennende seminar og konferanser på Arkivet. Vi bistår også stipendiatene i å danne relevante faglige nettverk. Mastergradsavhandlingene vil kunne presenteres på fagsamling på Arkivet og i vår publikasjonsserie.&nbsp;</p> <p>&nbsp;</p> <h4>Mastergradsstipend 2009</h4> <p>Stiftelsen Arkivet tildeler i 2009 tre mastergradsstipendier på 25 000 kroner til mastergradsstudenter som konsentrerer sin mastergradsavhandling rundt ett eller flere av følgende områder:<br />•&nbsp;”Transforming Compassion”; et tverrfaglig forskningsprosjekt. <br />•&nbsp;“Transitional Justice”; Minne, historiefortelling og forsoning. Hvordan forholde seg til en konfliktfull fortid for å sikre overgangen til en demokratisk fredelig fremtid?&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; <br />•&nbsp;”Krigshistorie på Agder” 2. verdenskrig i Aust- og Vest-Agder. <br />Dette er sentrale forskningsområder for Stiftelsen Arkivet som vi ønsker å stimulere til videre forskning rundt. Nedenfor følger en utdyping av de ulike områdene:</p> <p><strong>Compassion</strong><br />I 2008 initierte Stiftelsen Arkivet sitt forskningsprosjekt &quot;Transforming Compassion&quot;, som har som mål å vite mer om røttene til empati, så vel som hvilke faktorer som utvikler og fører til medinnlevelse - eller &quot;compassion&quot;. Begrepet &quot;compassion&quot; har tidligere blitt belyst fra ulike individuelle faglige disipliner, men det har vært en mangel på tverrfaglig samarbeid og dialog rundt defineringen av begrepet. Derfor ønsker vi å rette på dette ved å invitere deltakere fra alle akademiske retninger til å forske på &quot;compassion&quot;. Det er et vidt begrep som kan ha betydelig forskjellig mening i ulike fagområder.&nbsp; Derfor er det av stor praktisk og teoretisk verdi å finne mer ut om bruken av begrepet &quot;compassion&quot; på ulike områder. For eks.: hvordan bruker lærere &quot;compassion&quot; i klasserommet, hvordan bruker reklamebyråene &quot;compassion&quot; for å markedsføre produkter (f.eks. i Fair Trade), hvordan er &quot;compassion&quot; brukt i ulike samfunn og kulturer, hvordan kan &quot;compassion&quot; bli brukt som en konflikthåndterende mekanisme eller hva er motivene bak USAs såkalte &quot;foreign policy of compassion in fighting HIV/AIDS in Africa&quot;? Mulighetene er mange, og som en del av vår tverrfaglige forskning inviterer vi kandidater med alle typer akademisk bakgrunn til å undersøke temaer knyttet til begrepet &quot;compassion&quot;. Se lenken til prosjektet på Stiftelsen Arkivets hjemmeside <a href="">www.stiftelsen-arkivet.no</a> eller <a href="http://transformingcompassion.typepad.com/">http://transformingcompassion.typepad.com</a><br /><br /><strong>Spesielt søker vi studenter som kan belyse praktiske og teoretiske forhold knyttet til begrepet ”compassion” problematisert ut fra Stiftelsen Arkivets undervisning og historiefortellende virksomhet:</strong></p> <p>Begrepet historiebevissthet spiller en sentral rolle i moderne historiedidaktikk. En essensiell del av begrepet dreier seg om å se fortid - nåtid - framtid i sammenheng, for å forstå hvordan fortiden påvirker våre handlinger i nåtid og framtidige situasjoner. Denne forståelsen har utvidet synet på betydningen av historieundervisning i skolen, til å inkludere spørsmål om hvordan historiebevissthet er en del av det å være en aktiv demokratisk medborger i et samfunn i endring, og hvordan historier fra fortiden kan fremme empati og gi perspektiver for hvordan man skal handle i framtidige situasjoner. Å gi ulike perspektiver om den sosiale virkeligheten er også en viktig del av den moderne forståelsen av begrepet &quot;dannelse&quot;. Hvert år får omlag 4000 skolelever ta del i historiefortellingene i det tidligere Gestapo-hovedkvarteret i Arkivet. Ved å relatere historiene fra en brutal fortid til dagens samfunnsutfordringer, bruker Stiftelsen Arkivet historien som et instrument til å fremme historisk refleksjon og historiebevissthet. <br />Å lære mer om disse prosessene er av stor betydning. Vi inviterer studenter til å undersøke ulike betydninger og praktiske implikasjoner av begrep som historiebevissthet, dannelse og historiedidaktikk knyttet til begrepet ”compassion”. Dette kan studeres ut fra ulike fagdisipliner som pedagogikk, historie, psykologi, teologi og statsvitenskap. </p> <p><strong>2. verdenskrig i Aust- og Vest-Agder</strong></p> <p>Historieforskning danner grunnlaget for historieformidling og historiebevissthet, og er derfor et viktig mål for Stiftelsen Arkivet å få fram mer kunnskap om 2. verdenskrig i Aust- og Vest-Agder. De følgende emnene er av stor interesse for Stiftelsen Arkivet å få belyst i en MA-oppgave: <br />1) Setesdalsfelttoget 9.-15. april 1940. Et mørkt kapittel i Agders krigshistorie?<br />2) Brakkebaroner og jobbtid på Sørlandskysten 1940-45. Økonomisk landssvik?<br />3) Hvilken betydning fikk utbyggingen av ”Festung Norwegen” for befolkningen på Sørlandet under okkupasjonen 1940-45?<br />4) Kvinnens rolle i motstandsarbeidet i Agderfylkene 1940-45.<br />5) Barn under krigen: Krigens innvirkning på barns oppvekstvilkår i Agderfylkene under og rett etter okkupasjonen.<br />7) Landssvikoppgjøret i Aust- og Vest-Agder 1945-50.</p> <p>Det er også mulig å søke om MA-stipend på oppgaver som ikke omhandler temaene som er listet opp ovenfor, men som likevel faller inn under temaet 2. verdenskrig i Agder. </p> <p><strong>3. ”Transitional Justice”: Minne, historiefortelling og forsoning. </strong></p> <p>Hvordan forholde seg til en konfliktfull fortid for å sikre overgangen til en demokratisk fredelig fremtid? <br />Dette er et av kjernespørsmålene bak mye av ”Transitional Justice” eller overgangsrettferdighets-tenkningen knyttet til de mange utfordringene tidligere konfliktsamfunn står overfor. Her inviterer vi studenter til å tilnærme seg slike spørsmål fra ulike faglige innfallsvinkler:<br />•&nbsp;Spørsmålet kan besvares ut fra juridiske vurderinger av tribunalets betydning for å handtere den konfliktfulle fortiden. For eksempel ut fra spørsmålet om forholdet mellom soning og forsoning. Eller kritiske perspektiv på tribunalets betydning sett opp mot for eksempel sannhets og forsoningskomisjonenes begrunnelser. <br />•&nbsp;Det kan besvares ut fra filosofiske diskusjoner av begrep som; rettferdighet, sannhet og forsoning, sett opp mot post-konflikt samfunns spesielle utfordringer. Eller filosofiske diskusjoner av forholdet mellom tid og narrativ. Her kan for eksempel et interessant spørsmål være hva nærhet i tid har å si for betydningen av historiefortellingen i tidligere konfliktsamfunn? For eksempel komparative studier av historiefortelling om 2. verdenskrig i Norge vs. historiefortelling i land med en større grad av nærhet i tid til den voldelige fortiden. <br />•&nbsp;Det kan besvares ut fra pedagogiske og historiedidaktiske perspektiv på historiefortellingens betydning for overgangsfasene i tidligere konfliktsamfunn. Stikkord her kan være; historiebevissthet og historiekunnskap, empati og forståelse. <br />•&nbsp;Det kan besvares ut fra sosiologiske og psykologiske vurderinger av sammenhenger mellom personlig og kollektivt minne, og hvordan gjenfortellinger av disse kan legge grunnlag for en orientering mot en demokratisk og fredelig fremtid. <br />•&nbsp;Eller det kan besvares ut fra statsvitenskapelige perspektiv på demokratisk dannelse og dannelse av nye politiske og institusjonelle rammer som en motvekt til det forrige undertrykkende regime. Stikkord her kan være ”social cohesion”, medborgerskap, kollektiv og nasjonal identitet.&nbsp; </p> <p><strong>Søknad</strong></p> <p>Selve søknaden bør være en kortfattet oppsummering av den planlagte MA-avhandlingen. Det viktige her er at du beskriver hvordan avhandlingen relaterer seg til temaet for MA-stipendiene. Det bør også foreligge en kortfattet prosjektplan og foreløpig disposisjon for MA-avhandlingen. Det er også en fordel om du kort gjør rede for tidligere utdanning, erfaring, publikasjoner og lignende som bygger opp om gjennomføringen av MA-avhandlingen. <br />Søknaden bør ikke overstige 3 sider. Eventuelle prosjektskisser kan legges ved som vedlegg til søknaden som sendes per post. </p> <p><strong>Nødvendige vedlegg (Vi sender ikke tilbake vedlagte dokument):</strong> </p> <p>CV<br />Attesterte kopier av vitnemål fra tidligere utdanning.<br />Attester fra evt. relevant erfaring. </p> <p><strong>Andre vedlegg (valgfritt): </strong></p> <p>Prosjektskisse <br />Kopi av relevante publikasjoner </p> <p><strong>Prosedyre</strong></p> <p>Søknad sendes i to eksemplarer. Et eksemplar av søknaden med nødvendige vedlegg sendes i hardkopi til Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 KRISTIANSAND. Merk konvolutten MA-Stipend.&nbsp; I tillegg sendes et eksemplar av selve søknaden med vedlagt CV elektronisk til forskningskoordinator Kjetil Grødum; <a href="mailto:grodum@stiftelsen-arkivet.no">grodum@stiftelsen-arkivet.no</a> Det skal ikke legges ved andre vedlegg til den elektroniske søknaden.&nbsp; </p> <p><strong>Søknadskriterier:</strong> </p> <p>Mastergradsavhandlingen må leveres og godkjennes av studentens faglige institusjon innen 15. juni 2011. Kandidaten forholder seg formelt til sin faglige institusjon og sin faglige veileder. Stiftelsen Arkivet stiller også sine faglige ressurser til disposisjon for MA-studenten.&nbsp; <br />Kandidaten forplikter seg til å presentere avhandlingen på en konferanse/fagsamling på Stiftelsen Arkivet i neste halvår etter at MA-avhandlingen er publisert. Reisekostnader innenlands, samt overnatting/diett i forbindelse med presentasjon av oppgaven dekkes av Stiftelsen Arkivet. <br />Stiftelsen Arkivet forbeholder seg retten til å publisere avhandlingen i samarbeid med forfatteren. Det er en fordel om kandidaten kan være en aktiv del av fagmiljøet ved Stiftelsen Arkivet. <br />Stiftelsen Arkivet stiller kontorplass til disposisjon for stipendiaten om ønskelig. Stipendiaten vil også få tilgang på vår bibliotek, våre kontakter nasjonalt og internasjonalt og til fagmiljøet på huset for øvrig. Stipendiaten får mulighet til å ta del i et aktivt og utviklende miljø. </p> <p><strong>Utbetaling og tilbud fra Stiftelsen Arkivet:</strong> </p> <p>Stipendet a` 25 000 kroner utbetales i to rater. Halvparten av beløpet, a` 12 500 kroner betales ved kontraktinngåelse. Resten, 12 500 kroner utbetales når MA-avhandlingen er bestått med karakteren B eller bedre. Dersom kandidaten får karakteren C eller dårligere, vil ikke kandidaten få utbetalt siste del av stipendet. </p> <p><strong>Søknadsbehandling:</strong> </p> <p>Fristen for å levere inn søknad er 15. oktober 2009. Innen denne dato må vi ha mottatt elektronisk utgave av søknaden. Den skriftlige søknaden må være postet innen denne datoen. <br />Stiftelsen Arkivets forskningsutvalg står ansvarlig for behandlingen av søknadene. Innen 15. desember 2009 vil det offentliggjøres hvilke tre kandidater som får tildelt MA-stipend hos Stiftelsen Arkivet. </p> <p><strong>Ytterligere informasjon</strong></p> <p>For nærmere informasjon, kontakt forskningskoordinator Kjetil Grødum per e-post <a href="mailto:grodum@stiftelsen-arkivet.no">grodum@stiftelsen-arkivet.no</a> eller besøk vår hjemmeside <a href="">www.stiftelsen-arkivet.no</a> <br />For ytterlige informasjon om prosjektet ”Transforming Compassion”: <a href="http://transformingcompassion.typepad.com/">http://transformingcompassion.typepad.com/</a></p>Wed, 09 Sep 2009 19:54:28 +0200 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1456 KUAN YIN - Ut av ruinene http://stiftelsen-arkivet.no/kuan_yin_ut_av_ruinene <p><img alt="kuan_yin_plakat2.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/Arrangementer/kuan_yin_plakat2.jpg" width="200" height="281" />Teaterforestilling - Arkivet scene - spilles i hovedtrappa i Arkivbygningen<br />24., 25., og 27. september kl 1930&nbsp;&nbsp;&nbsp;<br />Det finnes historier som angår oss alle. De er personlige opplevelser, men de er også tråder i en vev som i kraft av sitt omfang har påvirket en hel verden. </p> <p><br />Dette er historier om å leve; om å overleve.&nbsp; Om øyeblikket når alt er frosset, selv om veggene rundt en er i ferd med å gi etter. Om stillheten som nesten revner fordi den er så tettpakket av frykt, men som først brytes under neste bombeangrep. Disse historiene må vi få høre. Ikke fordi vi kan endre dem, men fordi de kan endre oss.</p> <p><u>En verdenskrig herjer. <br /></u>Og så, en dag, er det over. Hva kommer etterpå? Hva vokser ut av ruinene?<br />Urd von Hentig (75) var et av barna som trådte mellom lik og sønderbombede hus på vei til skolen i Berlin. Hun tilbrakte år av sin oppvekst i et tilfluktsrom.&nbsp; Sitt voksne liv har hun levd som kunstner i Norge, og har siden 1964 bodd på Goksem i Lindesnes.<br />Vår forestilling er en reise i Urd sine opplevelser. Hva tenkte barnet Urd i Berlin når bombene falt? Hva tenkte den voksne Urd når årene hadde lagt seg mellom krigen og livet etterpå? Når blir kunstneren Urd til?.&nbsp; </p> <p>Verden er merket av alle våre kriger. Noen av merkene er gamle arr, andre er friske sår.&nbsp; Men i mennesket bor en evne til å skape noe som er godt. Om dette er på tross av eller på grunn av det som er vondt, vites ikke.&nbsp; </p> <p>Hovedrollen spilles av Charlotte Qvale. Ellers medvirker June Folkestad, Urd von Hentig<br />og musiker&nbsp;Lars Lunde&nbsp;fra Symfoniorkesteret.</p> <p>Forestillingen er en enakter, der interaktiv kommunikasjon mellom skuespilleren og den autentiske personen stykket handler om, driver handlingen fremover.</p> <p>Visualisering: filmskaper Frode Vestad<br />Musikk og lydkulisser: Syvert Holbek Feed og Charlotte Qvale<br />Lys: Georg Bysheim</p> <p>Ide manus er ved Charlotte Qvale og Kai Erland.<br />Produsent: Stiftelsen Arkivet</p> <p><strong><font color="#675c53">Billetter kr 100,-, forhåndsbestilling på tlf: 38 10 74 00, eller </font></strong><a href="mailto:kontakt@stiftelsen-arkivet.no"><strong><font color="#675c53">kontakt@stiftelsen-arkivet.no</font></strong></a></p> <p><font size="2">Støttet av: Institusjonen Fritt Ord, Lindesnes kommune og Vest-Agder Fylkeskommune</font><br /></p>Tue, 01 Sep 2009 12:00:00 +0200 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1452 Hedda-pris til Operasjon Almenrausch http://stiftelsen-arkivet.no/heddapris_til_operasjon_almenrausch <p><img alt="almenrausch2.gif" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/Arrangementer/almenrausch2.gif" width="288" height="150" />Operasjon Almenrausch, som var et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder fylkeskommune, Stiftelsen Arkivet, Kristiansand Symfoniorkester, Opera Sør og Agder Teater ble i år tildelt Hedda-prisen for &quot;Årets begivenhet&quot;.</p> <p>Teaterstykket handler om den kommunistiske motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig og skjebnen deres etter krigesn slutt.</p> <p>Stiftelsen Arkivet var delaktig i prosjektet ved å utvikle et eget undervisningsopplegg som skoleelever ble tilbudt etter å ha sett forestillingen.</p>Tue, 01 Sep 2009 10:40:03 +0200 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1446 Versailles-traktaten: Fredsavtalen som ga krig? http://stiftelsen-arkivet.no/versaillestraktaten_fredsavtalen_som_ga_krig <p><img alt="Versailles.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/Versailles.jpg" width="137" height="77" />28. juni er det 90 år siden Versailles-traktaten ble undertegnet. Mens våpenstillstanden 11. november 1918 markerte slutten på første verdenskrig, skulle Versailles-avtalen symbolisere begynnelsen på freden. I stedet fikk verden en ny krig 20 år senere. De ydmykende kravene Tyskland ble påtvunget i Versailles har blitt stående som en viktig grunn til dette.</p> <p>Selve Versailles-traktaten gjaldt kun for Tyskland mens de andre tapende parter i krigen fikk sine egne fredsavtaler, oppkalt etter ulike forsteder til Paris. For: Første verdenskrig fikk ikke bare konsekvenser for Tyskland.&nbsp; Tre andre imperier gikk til grunne som følger av krigen. Kriger har en tendens til å forløse eller framskynde prosesser som allerede er i gang, og Russland, dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn og det Osmanske riket strevde allerede før 1. verdenskrig satte i gang. Disse imperienes fall førte til opprettelsen av en rekke nye stater. Trenden siden 1500-tallet med stadig færre stater i Europa ble snudd. Land som Polen, Tsjekkoslovakia, Finland, Jugoslavia og de tre baltiske statene fikk sin selvstendighet.&nbsp; </p> <p>De gamle imperiene hadde i århundrer kjempet og delt Balkan mellom seg. Og det var ikke tilfeldig at skuddene som bidro til å utløse første verdenskrig nettopp falt her, i Sarajevo. Imperier i fall medfører ofte krig. Og krigene vi så på Balkan på 1990-tallet har klare røtter tilbake til denne perioden og oppløsningen av disse imperiene. </p> <p>Det Osmanske riket, med hovedsete i nåværende Tyrkia, mistet makt og herredømme i Midtøsten. Inn kom Storbritannia og Frankrike i ly av Folkeforbundet, men med klare koloniale ambisjoner.&nbsp; Under krigen hadde britene gitt mange motstridende løfter til både jøder og arabere. Disse var umulig å oppfylle etterpå og bidro til å skape mange av de tilsynelatende uovervinnelige motsetningene vi ser i Israel-Palestina-konflikten i dag.</p> <p>En av de viktigste følgene av første verdenskrig var den russiske revolusjon. Opprettelsen av verdens første sosialistiske land, Sovjetunionen, skulle påvirke en hel verden i 70 år framover. I mars 1918 hadde Lenin trukket landet ut av krigen gjennom en separatfred med Tyskland (Brest-Litovsk-avtalen). Ved fredsforhandlingene etter første verdenskrig ble Sovjet holdt utenfor all innflytelse og forsøkt isolert. Denne isolasjonen varte fram til 2. verdenskrig som tvang fram et samarbeid. Isolasjonen av Sovjetunionen viser noen av dilemmaene som demokratiske land også møter i dag om hvordan man skal forholde seg til diktaturer som bryter menneskerettigheter. Skal de møtes med dialog, isolasjon eller konfrontasjon?</p> <p>Selve Versailles-avtalen gjaldt altså Tyskland, og dens tøffe krav har fått mye oppmerksomhet i ettertiden. Dette fordi det har vært ansett som en av hovedgrunnene til at man fikk en ny verdenskrig bare 20 år senere. I Tyskland hadde det også skjedd en revolusjon. Keiseren var tvunget til å abdisere, og etter mye uro var en ny Weimar-republikk på plass. Den nye demokratiske regjeringen trodde at den skulle slippe å ta ansvaret for det forrige regimets handlinger. Men seierherrene tvang gjennom at det nye Tyskland skulle ta på seg det moralske ansvaret for krigen og de økonomiske konsekvensene som fulgte. Slik Frankrike måtte etter krigstapet for Tyskland i 1871, skulle Tyskland ydmykes gjennom krav og innrømmelser knyttet til økonomiske erstatninger, territorielle avståelser og begrensinger på militære styrker. Her kommer vi inn på dilemmaer knyttet til hvordan man oppnår varig fred og forsoning etter krig og konflikt. Er f.eks. straff et riktig virkemiddel? Gir det oppreising for ofrene? Kan det forbygge en ny krig? Hvilke andre alternativer finnes i så fall? Det er en lang, interessant og viktig debatt som Versailles-traktatens følger ikke gir oss enkle svar på, men viktige erfaringer.</p> <p>Men kan vi si at Versailles-traktaten var fredsavtalen som ga krig? Utbruddet av en ny verdenskrig var ingen direkte følge av de tøffe og ydmykende kravene i Versailles-avtalen. Da Tyskland invaderte Polen i september 1939, var det ikke for å omgjøre noen av bestemmelsene i Versailles. Tyskland hadde på det tidspunkt fått omgjort nær alle begrensningene som Versailles-freden satte: gjelden var strøket, militær opprustning akseptert og territorier tilbakeført. Hitler-Tyskland hadde langt større ambisjoner enn et oppgjør med Versailles. </p> <p>Dermed er det mer presist å si at Versailles-avtalens viktigste følger var at den gjorde veien til makt lettere for nazistene, og at de strenge kravene i avtalen ga et skinn av legitimitet til Hitlers aggressive utenrikspolitikk før invasjonen av Polen og en grunn til å ikke stoppe Hitler tidligere. </p> <p>Nazistenes vei til Berlin gikk altså via Versailles. Derfor handler Versailles-avtalen også om hvilke fortellinger som blir fortalt og hvilke forestillinger som blir stående igjen i et folk etter en krig. I 1918 var ikke Tyskland knust som i 1945. Utenlandske soldater stod ikke i Berlin da landet kapitulerte. Dermed kunne ledende militære, og senere nazistene, i etterkant skylde på politikerne for at de tapte denne krigen. «Dolkestøtlegenden» som sa at de politiske lederne i Berlin hadde dolket de militære i ryggen ved avslutningen av krigen fikk fotfeste blant mange. </p> <p>Det var også vanskelig for tyskere flest å akseptere at landet skulle ta det fulle ansvaret for utbruddet av krigen – og svi for dette i etterkant gjennom økonomiske erstatninger. Og på samme måte som med avslutningen av krigen i 1918, ga også Versailles-avtalens erstatningskrav grunnlag for mytedannelse. Selv om Tyskland til sammen fikk langt mer i lån fra utlandet enn det hadde betalt i krigserstatninger, ble forestillingen om de store erstatningene stående som årsaken til nøden i nedgangstidene. Historien som blir stående har ofte større betydning enn hva som egentlig skjedde. </p> <p>Dermed blir det helt avgjørende å spørre: Hvilken grunnfortelling blir stående igjen etter en krig? Dette er kanskje et enda viktigere spørsmål enn om man skal straffe eller ikke. I Tyskland ga fortellingen som ble stående igjen grobunn for bevegelser som ønsket å starte en ny krig. Dette er lærdom som er viktig å ta med oss ved avslutning av konflikter i vår tid – konflikter mellom land, men også på individnivå. Hvilken historie bærer vi videre? </p> <p><img alt="bjorn_tore_rosendahl.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/ansatte/bjorn_tore_rosendahl.jpg" width="150" height="191" />Bjørn Tore Rosendahl, undervisningsleder ved Stiftelsen Arkivet</p>Tue, 30 Jun 2009 02:07:00 +0200 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1395 Kronprinsesse Mette Marit åpnet fattigdomshøringen 2009 http://stiftelsen-arkivet.no/kronprinsesse_mette_marit_apnet_fattigdomshoringen <p><img alt="Mettemarit_010.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/Arrangementer/Mettemarit_010.jpg" width="163" height="224" />HKH Kronprinsesse Mette Marit åpnet Fattigdomshøringen 2009 i sin hjemby Kristiansand. Batteriet Sør og Stiftelsen Arkivet var hovedarrangører da alle stortingskandidatene fra Vest-Agder diskuterte utfordringer ved fattigdom i vårt samfunn.</p> <p>Ingen blir styrket som mennesker ved passivt å motta hjelp over lang tid. Men med veiledning og oppmuntring - og ved at noen tror på oss - kan vi komme videre, sa Kronprinsessen i sin tale ved åpningen av Fattigdomnshøringen 2009. I forbindelse med høringen åpnet også Mette Marit Batteriet Sør, som er et servicesenter for selvhjelp for begge Agder-fylkene og Rogaland. Målgruppen for senteret er brukere av NAV, barnevern, flyktningetjenesten og skoledrop-outs.</p> <p><a href="http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/article693419.ece">Her kan du lese hva Fædrelandsvennen skriver om åpningen.</a></p>Tue, 16 Jun 2009 18:59:44 +0200 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1371 Kafkas pornosamling og Hamsuns Hitler-flørt. Trenger vi egenlig vite om dette? http://stiftelsen-arkivet.no/kafkas_pornosamling <p><img height="191" alt="kjetil_grodum.jpg" src="http://dev.stiftelsen-arkivet.no/assets/images/ansatte/kjetil_grodum.jpg" width="150" />Grimstad kommune vil lage et Hamsun-museum i bygningen hvor forfatteren ble dømt etter 2. verdenskrig. Et splittet bystyre besluttet tidligere i år at plassen foran den tidligere rettsbygningen skal hete Knut Hamsuns plass. Kontroversen knyttet til forfatterens relasjoner til Nasjonal Samling og Adolf Hitler har tent flammen i en allerede opphetet debatt. Fortjener han virkelig sin egen plass? Igjen blir vi minnet på historiens betydning og aktualitet. Det er først når vi våger å ta med alle sider ved Hamsuns historie vi kan lære noe nytt om oss selv og den tiden vi lever i. Vi skylder Hamsun dette. </p> <p>For en tid siden ble det kjent at noen forskere hadde funnet pornografisk litteratur og grove pornografiske bilder i dikterstuen til Franz Kafka. Forskerne hadde visst om dette lenge uten å formidle det videre. Begrunnelsen var at de ikke ville ødelegge bildet av Kafka som var skapt i folket ved å trekke han ned på nivå med oss andre `mindre åndelige mennesker`. Å lese Kafkas hovedverk ”Prosessen” etter disse nye opplysningene, gir boken nye, mangfoldige dimensjoner. Kanskje var det skammen og skylden knyttet til Kafkas ”hemmelighet” som ligger bak plottet i ”Prosessen”? </p> <p>På samme måte har de mindre flatterende sidene ved Knut Hamsuns liv betydning for hvordan jeg leser historiene han skrev. Hans sammensatte og kontroversielle personkarakter åpner opp for nye refleksjoner og tolkninger som kan berike leseropplevelsene.&nbsp; </p> <p>Dersom en ikke forholder seg til spørsmålene om Hamsuns forhold til Hitler og Nasjonal Samling, vil historien om Hamsun bli uinteressant og på mange måter irrelevant for kommende generasjoner. Det å fortelle alle sidene ved historien om Knut Hamsun, også de sidene vi helst ikke vil tro er sanne, eller de vi missliker, er i tråd med et nyere dannelsesideal som åpner opp for innlevelse, refleksjon og empati. Dannelse er et mangfoldig begrep som handler om mye mer enn det å pugge latin eller å lære å ta av seg luen når du kommer inn i stuen. Slik begrepet brukes i dag handler det mer om evnen til å se seg selv og andre fra ulike perspektiv og det å forholde seg til motsetninger og mangfold samtidig som du bevarer en fast kjerne i deg selv. Dannelse gjennom innlevelse, empati og historiebevissthet er viktigere enn blind lydighet mot dannelsesideal. </p> <p>Vi lever i et mer eller mindre gjennomsiktlig informasjonssamfunn hvor vi hele tiden blir konfrontert med mange og ofte motstridende fortellinger knyttet til en og samme sak og person. Den digitale verden kler av Keiseren. På mange måter er tiden forbi da det gikk an å gjøre personer om til ikoner, hvor blankpolerte bilder skulle fungere som dannelsesidealer. </p> <p>Derfor vil jeg påstå at det er først når en våger å stille de vanskelige spørsmålene om forfatterens liv at fortellingene om Hamsun kan legge grunnlaget for dannelse. Ved å la historiefortellingen reflektere dilemmaene og kontroversen om hva Hamsun egentlig mente med for eksempel nekrologen han skrev over Hitler, gjøres historien levende og det åpnes opp for refleksjon. Det oppnår en først når historien fortelles på en slik måte at det åpnes opp for, gjennom empati, å leve seg inn i Hamsuns liv. Ved å reflektere om hvordan Hamsun også var påvirket av en samtid og en fortid som dannet grunnlag for hans orientering mot en fremtid, kan jeg relatere historiene til mitt eget liv ved å stille spørsmålet; Hvordan er mine holdninger og valg i livet knyttet til den tiden jeg lever i? Hvordan skiller jeg mellom rett og galt? Hvordan ville jeg reagert om jeg hadde levd på Hamsuns tid? </p> <p>Det er ved å åpne opp for identifikasjon og innlevelse historiefortelling kan bidra til identitetsdannelse. Og for Grimstad som ønsker å danne identitet som kulturby, er dette helt avgjørende. </p> <p>Berlin er et godt eksempel på hvordan den mer skamfulle delen av historien lever side om side med, og i mange tilfeller i forhold til, et yrende kulturliv. En av de beste tomtene i Berlin er gjort om til et enormt minnested for Holocaust. Dersom du tar deg tid til å se deg om er det små minnesteder og symboler over alt i Berlins gater som forteller om fortidens feilgrep. På Bebelplatz, ved siden av den ærverdige statsoperaen, er det bygget en monter i bakken med tomme bokhyller på stedet hvor bokbrenningen i Berlin ble foretatt 10. mai 1933. Mellom travle føtter på vei over plassen ser du plutselig ned på de tomme opplyste bokhyllene og du tvinges til å stoppe opp. Om du stopper opp bare for en liten stund, så bærer du tankene og refleksjonene med deg. Det er denne brytningen, disse små lysbildene fra fortiden som er så viktige. Berlin har lyktes å bli en av Europas fremste kulturbyer, ikke ved å blankpusse og dekke over den delen av historien de ikke er så stolte av. Snarere tvert om. </p> <p>Dersom en nøyer seg med å bygge statuer i bronse av Hamsun som peker mot horisonten og glemmer historien han bærer med seg, vil en slutte å se i hvilken retning han peker, men nøye seg med å se på fingeren i stedet. </p> <p>Av: Kjetil Grødum, Stipendiat og Forskningskoordinator, Stiftelsen Arkivet. </p>Mon, 08 Jun 2009 15:12:53 +0200 http://stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=1360