Franz Simon Gromann

Franz Simon Gromann

Franz Simon Gromann ble født i Wien i 1914. Ved kapitulasjonen var han SS-Oberscharführer og kriminalassistent i Kristiansand. (Foto: Statsarkivet i Kristiansand)

Etter å ha utdannet seg til elektrotekniker, levde Gromann en usikker tilværelse. Perioder med arbeidsledighet var avbrutt av kortere arbeidsoppdrag, blant annet i byggebransjen og for et kullfirma. Anschluss ble et vendepunkt.

Alllerede i 1936 hadde Gromann meldt seg inn i NSDAP og blitt opptatt i SS, som på dette tidspunktet var illegale organisasjoner i Østerrike. Etter Østerrikes innlemmelse i Det tredje rike i 1938, fikk alle som hadde tilhørt det illegale SS tilbud om å gå inn i politiet. Gromann aksepterte tilbudet og gjennomgikk et kortere kurs ved grensepolitiskolen i Pretzsch an der Elbe.

Han var stasjonert ved den polske grensen i Swinemünde (i dag Świnoujście i Polen) fram til han ble innkalt til militærtjeneste i november 1938. Deretter tjenestegjorde han forskjellige steder i Tyskland og Nederland. 

I januar 1941 ble Gromann tilbakekalt til grensepolitiet i i Sassnitz. I juli samme år ble han overflyttet til Gestapo i Stettin, der han arbeidet med kirkesaker fram til han ble sendt til Norge i januar 1943.

I Kristiansand var han ansatt i avd. IV og arbeidet det første året med saker som ulovlig radiolytting og spørsmål om tyskfiendtlige holdninger. Han avanserte til SS-Oberscharführer og kriminalassistent i 1944. Fra da av arbeidet han hovedsakelig med flyktningesaker.

Under en skitur påsken 1944 skjøt Gromann seg selv i ansiktet ved et uhell. Etter noen måneder på sykehus kom han tilbake i vanlig tjeneste.

Gromann deltok i aksjoner, grov tortur av nordmenn og henrettelser av russiske krigsfanger. Til tross for dette fikk han den klart mildeste dommen av de seks som ble tiltalt fra Kristiansand. Dette skyldtes for en stor del at flere tidligere norske fanger på Arkivet etter krigen beskrev Gromann som "human og forståelsesfull", forholdene tatt i betraktning.

"Som tysk tjenestemann må jeg av og til foreta ting som i bunn og grunn er meg imot".
- Uttalelse av Gromann, ifølge forsvarsvitne"

Dommen i lagmannsretten lød på 12 år, men Høyesterett omgjorde til seks års tvangsarbeid.

Tiden Gromann tjente ved Arkivet: