Hjemkomsten

De fem kvinnene fra Agder ble reddet ut av Ravensbrück sammen med de andre norske og danske fanger. Fanger av andre nasjonaliteter fra Ravensbrück ble etter hvert også sendt til Sverige i krigens sluttfase.

De norske kvinnene ble kjørt av hvite biler med påmalte røde kors, gjennom et krigsherjet Tyskland, et okkupert Danmark og videre til Sverige. Gudny skriver: "8. april ble alle norske og danske hentet av svenske Røde Kors-biler, og kjørt i ett strekk gjennom Tyskland og Danmark til Sverige. Overalt fikk vi en strålende mottakelse. Vi forstod det ikke, vi var ikke vant til noe slikt - vi gråt. Tanken på alle de tusener av våre kamerater av andre nasjoner som måtte bli igjen i Ravensbrück, hvis skjebne vi fremdeles ikke vet noe om, var et stort skår i gleden for oss. Men gasskamrene ble ødelagt i slutten av mars. Da skjønte vi at slutten var nær."

I Sverige ble kvinnene tatt godt hånd om. De som hadde behov for medisinsk hjelp, fikk det. De andre fikk hvile, spise og komme seg. Henriette skriver: "Vi kom underlig nok 9. april til Sverige. Vi bodde på det vakre kurbadet Ramlösa Brunn. Vi fikk mat, vi fikk klær. Frivillige norske og svenske kvinner hadde omsorg for oss og visste ikke hva godt de skulle gjøre."

Mary, som hadde blitt transportert fra Norge til Tyskland samtidig med sin far, lengtet etter å høre nytt om ham. I Sverige fikk hun vite at han døde i konsentrasjonsleiren Natzweiler. Det kom som et voldsomt sjokk på Mary, og hun kjente det som om verden raste sammen.

Astrid var svært syk av tuberkulose i Ravensbrück og ankom Sverige i en forkommen tilstand. I Sverige fikk hun vite at han som hadde vært kjæresten hennes, var død i en av leirene. Hun ble innlagt på Karolinska Institutet i Stockholm. Da det ble fred i Norge, ble Astrid sendt videre til innleggelse på Vardåsen Sanatorium i Bærum. Der døde hun 1. mars 1947.

Gudny hadde tyfus da hun kom fra Ravensbrück. Hun fikk medisinsk behandling i Sverige. I juli eller august 1945 kom hun tilbake til Kristiansand.

Sigrun kom hjem til Lillesand fra Sverige etter krigens slutt.

Henriette ble gjenforent med mannen sin, Øyvind, i Sverige. Der hadde han oppholdt seg som flyktning siden 1943. I juni reiste de hjem sammen til sine to barn, Hans og Kristin.