Krigsseiler Barbara Lucy Ulrichsen, født Briggs

Krigsseiler Barbara Lucy Ulrichsen, født Briggs

Barbara Lucy Briggs ble født i Ontario, Canada 26. mars 1922, og var i midten av tre søsken (søstre). Etter farens tidlige død, flyttet familien til Toronto for at moren lettere skulle få seg jobb. Barbara fikk jobb på sentralbordet i Hydro-Electric Power Commission of Ontario i Toronto i slutten av 1930 årene og var der frem til 1943/44. I løpet av den tiden tok hun telegrafistutdannelse på kveldstid. I Toronto ble hun for øvrig kjent med flere norske flygere i Little Norway. 

Etter endt utdannelse forsøkte Barbara å få hyre på britiske og kanadiske skip uten hell. Under krigen var det forbud mot kvinner i besetningen på handelsskip fra Storbritannia, Canada og USA. I 1943 åpnet britiske myndigheter for å tillate noen kvinner til jobbe om bord. På norske skip derimot fikk kvinner slippe til gjennom hele krigen. I følge historiker Elisabeth Lønnå var det minst 233 kvinner som seilte i Nortraships flåte; 93 norske og 140 utenlandske. 10 av disse kvinnene omkom i løpet av krigen.

Barbaras ID-kort som offiser
Foto: ID-kort for opphold ved Pearl Harbor

Muligheten til å arbeide på norske skip benyttet flere kvinner fra Canada seg av – deriblant Barbara Lucy Briggs. I 1944 mønstret hun på M/S «General Ruge» som radiotelegrafist. Barbara var en dyktig tegner og lagde bildet nedenfor av skipet hun seilte på. Hun tegnet også portretter av flere av dem hun seilte sammen med.


Foto: Barbara sin tegning av eget skip

M/S «General Ruge» ble overtatt av Nortraship i 1943. Som flere andre skip som ble overtatt eller bygd av Nortraship under krigen, fikk også dette skipet et navn etter en norsk helt. I tillegg til General Otto Ruge, ble skip i 1943 oppkalt etter Amundsen, Fleischer, Bull, Michelsen og Grieg. Mer informasjon om M/S «General Ruge» finnes her: http://www.warsailors.com/singleships/generalruge.html Her står det også navngitt flere kvinner som arbeidet på skipet, bla. Barbara (Briggs) Ulrichsen.

Barbara Lucy Briggs seilte i krigssonene både på Atlanterhavet og i Stillehavet og fikk senere en anerkjennelse for dette gjennom tildeling av en norsk medalje. Da krigen nesten var slutt, fikk Barbara hyre på S/S «Vadsø». Hun fortsatte å seile her og så på to andre skip fram til 1949, da hun giftet seg med Jan Backer Ulrichsen, kaptein på S/S «Vadsø».  De fikk barn og etablerte seg etter hvert på Lysaker, hvor mannen Jan jobbet for rederiet A. F. Klaveness.


Foto: Ekteparet Ulrichsen

Hennes datter, Kari Ulrichsen, beskriver i dag morens liv etter krigen slik:

«Mine foreldre skapte sammen et harmonisk hjem og et godt sted for oss barna å vokse opp.  I 1970 fikk mor det ærefulle oppdraget å være gudmor for et av Klaveness’ nybygg, nemlig M/S «Skogstad».  Mor hadde mange gode år, inntil hun ble enke i 1983.  Selv om det ikke ble det samme mer, var hun en sterk og selvstendig kvinne. Hun tok bl.a. kystskipperkurs for bedre å kunne håndtere båten (31 fot) de hadde. Mor elsket båtlivet og kunne stå på hodet ned i maskinrommet på båten i overalls og skifte oljefilter og hun kunne sløye fisk. Samme damen sto like gjerne klar til å gå i selskap i lang, flott kjole og nylakkerte negler.

Fra tidlig av ble hun medlem i Womens Commenwealth Club. Der møtte hun mange britiske og kanadiske kvinner og fikk gode venner. Selv hvor lenge hun hadde bodd i Norge, og hvor flytende hun snakket norsk, var hun alltid veldig klar på at hun var kanadisk og hun var stolt av det.  Til det siste hadde hun gyldig norsk og kanadisk pass, til tross for at begge lands myndigheter sa det ikke gikk an.

Mor var kreftsyk i mange år og hadde utallige operasjoner.  Dette klaget hun nesten aldri over.  Hun hadde for det aller meste et lyst sinn og hadde veldig god sans for humor. Mor rakk å se sitt første oldebarn før hun døde i februar 2009 på Klokkarstua sykehjem i Hurum.»

 

Kilder: Kari Ulrichsen og privat materiale utlånt fra henne, “Sjøens kvinner. Ute og hjemme” (2010) av Elisabeth Lønnå