Når menneskeforakten marsjerer

Når menneskeforakten marsjerer

29. juli 2017 marsjerte en nynazistisk gruppering i Kristiansands gater. Her er Stiftelsen Arkivets svar til dette:
17.mai marsjerer vi mer eller mindre i takt gjennom Markensgate for frihet, fred og demokrati. Når menneskeforakten marsjerer gjennom samme gate, vekker det sterke følelser. Vi blir provosert, og det maner til både aksjon og refleksjon.
Stiftelsen Arkivet formidler hver dag historien om hvordan det blir i et samfunn hvor nazisme, i dag representert ved en marginal gruppe her lokalt, tar makten i et samfunn.

Nynazistenes marsj gjennom våre gater har vist oss at det finnes krefter i samfunnet som ikke deler det store flertallets syn på menneskeverd. Arkivet er vår bys tunge symbol på hva som skjer om man lar slike krefter få lov til å utvikle seg. Alle minoriteter som møter trusler på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller seksuell orientering har krav om å bli beskyttet. Det er vi som fellesskap som skal beskytte dem. Ved stiftelsen Arkivet gjør vi dette først og fremst ved hjelp av å formidle kunnskap. Både gjennom historien fra andre verdenskrig, gjennom forskning og formidling fra nyere konflikter og gjennom Plattform, Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. En av de svært uheldige effektene av nynazistenes marsj gjennom Markensgate, er at de får en oppmerksomhet som brukes til propagandafremstøt særlig på nettet basert på den, i deres øyne, legitimitet aksjonen gav. Disse signalene er spesielt uheldige overfor sårbar ungdom som vi vet er særlig målgruppe for slik propaganda.
Toleranse og frihet inngår som del av fundamentet for et liberalt demokrati basert på rettsstatens prinsipper. Dette blir tydelig i møte med forhold som oppleves å true selve grunnlaget for et godt liv for alle. Toleranse, frihet og menneskeverd kan trekkes frem som tre grunnleggende demokratiske verdier i et slikt samfunn. Når disse verdiene oppleves å bli truet, vekkes sterke, dyptgripende følelser. I kjølvannet av at mellom 50 og 60 nynazister marsjerte i sentrum av Kristiansand med grønne og hvite flagg, har debattene gått hett med synspunkt som spriker i mange retninger. Men utgangspunktet for reaksjonene kan være det samme uten at en evner å sette ord på hva dette er? Resultatet kan da bli handlingslammelse, indignasjon, sinne som får utløp gjennom kritikk og angrep på tredjepart, osv.
Dersom dette stemmer, helt eller delvis, viser det et behov for kritisk refleksjon og samtaler om demokratiske grunnverdier og hvorfor en må beskytte disse. Etter 22. juli- terroren i 2011 snakket statsledere og andre om mer kjærlighet og mer demokrati. Minnet om dette og historiske tilbakeblikk til tiden hvor Norge var okkupert av Nazi-Tyskland og historier om hva som har skjedd og skjer i andre deler av verden, er kanskje viktigere i dag enn noen gang før. Dersom historien glemmes og utblikket til verden forsvinner, er faren til stede for at verdiene våre utvannes og reduseres til behagelige sukkertøy vi bruker for å feire oss selv og vår identitet i møte med «de andre», de som ikke deler de samme verdier.
I «krigen mot terror» etter 9/11 så man eksempler på hvordan demokratiske grunnverdier som i mange tilfeller har vært med å bryte ned konflikt og spenninger mellom etniske, religiøse, seksuelle og kulturelle skillelinjer, ble brukt for å legitimere nødvendigheten av brudd på disse, på tvers av gjeldende rettsprinsipper. Paradokset er at toleranse kan både være et alternativ til vold og del av rettferdiggjørelse av vold mot «de andre» som ikke deler våre verdier, eller som oppleves å true de samme verdiene.
En annen fare oppstår dersom toleranse blir et passivt begrep hvor det å snu seg vekk og holde kjeft, gis verdi som toleranse. Ved å vende blikket bakover eller utover mot konflikter hvor demokratiske grunnverdier som menneskeverd, frihet, toleranse osv. systematisk undertrykkes og motarbeides, ser vi hvor farlig dette kan være.
Når nynazister marsjerer i gatene i Kristiansand, utfordres toleransebegrepet på samme måte: Hvor går grensen for toleranse av intoleranse? Hvor mye skal en tolerere for å verne om ytringsfriheten? Når kreves det handling og ikke bare ord?
Frihet og toleranse står i et gjensidig og dynamisk forhold til hverandre.. Når frihet til, som for eksempel ytringsfrihet, strekkes til sine yttergrenser, gjør toleransebegrepet det samme, og på et punkt må toleransen minke på bekostning av friheten eller omvendt. I dette spenningsfeltet utvikler demokratiet seg, prøves og gjøres levende.
Nazidemonstrasjonen i Kristiansand er en test på hvordan vi er i stand til å verne om demokratiet og rettsstatens prinsipper.
Påminnelser om at demokratiske grunnverdier er under press globalt, nasjonalt og også lokalt, motiverer oss ved Stiftelsen Arkivet til enda sterkere å fortsette kampen gjennom historieformidling og undervisning, dokumentasjon og forskning om fortidens og nåtidens konflikter. Slik bygges og sikres grunnlaget for forebygging av antidemokratiske krefter og voldelig ekstremisme i vår egen tid.
 
På vegne av de ansatte ved Stiftelsen Arkivet
Audun Myhre
direktør