Nyhetsarkiv

26. mai 1945: De første tysklandsfangene kommer hjem

26. mai 1945: De første tysklandsfangene kommer hjem

De første transportene med tysklandsfanger ankommer jernbanestasjonen i Kristiansand og sendes med busser ut til andre kommuner. I Mandal tas tysklandsfangene i mot som helter. Utover våren og sommeren kommer alle fangene hjemsendt. De fleste kommer via Sverige hvor de har vært internert og fått oppfølging av helsepersonell. Det er sterke gledesscener som utspiller seg, men hjemkomsten gjør savnet og sogen over de som ikke kom hjem desto sterkere. Få dager etter at de første tysklandsfangene kommer hjem starter hjemsendelsen av tyske krigsfanger til Tyskland.

Radikal forskning mot terror

Radikal forskning mot terror

Radikalisering er et upresist ord for å beskrive fenomenet mange opplever som en reell, men samtidig veldig diffus og uforutsigbar trussel. Skal en virkelig forstå fenomenet, må en tenke radikalt og sette bindestrek mellom tidligere adskilte begrep og fagfelt. Like viktig som å vite hva en skal lete etter, er hva en ikke skal lete etter. Kjetil Grødum, Ph.D og forskningsleder, Stiftelsen Arkivet:

EØS-workshop

EØS-workshop

Første workshop i Kristiansand sammen med vår tsjekkiske partner i EØS-prosjektet, Books discovered once again. Sammen med Nasjonalbiblioteket i Tsjekkia vil vi fortelle historien om hva som skjedde med konfiskere bøker i Europa som ble samlet i Praha under andre verdenskrig. En del av framstillingen vil også ta for seg hva som skjedde med litteratur under okkupasjonen i Norge.

Krigsseilernes dag markert på Arkivet

Krigsseilernes dag markert på Arkivet

Aksel Remøe (f. 1918) var en av hovedgjestene da Krigsseilernes dag ble markert på Arkivet tirsdag 19.mai.

Ny bok fra Stiftelsen Arkivet

Ny bok fra Stiftelsen Arkivet

I forbindelse med 70 års jubileet for frigjøringen har Stiftelsen Arkivet gitt ut boken "Den lille bygda i den store krigen. Songdalen under andre verdenskrig". Boken som er skrevet av Kai Erland inneholder tidsvitneintervju med forskjellige personer fra Greipstad og Finsland. I tillegg er Greipstads betydning i den tyske forsvarsstrategien for Agderfylkene beskrevet. Boken kan kjøpes gjennom Stiftelsen Arkivet eller i bokhandelen.

14. mai 1945: Hjelpesending fra Danmark

14. mai 1945: Hjelpesending fra Danmark

En dansk fiskeskøyte kommer til Kristiansand med tonnevis av de viktigste forbruksvarer som smør, flesk og egg. Kristiansanderne takket for hjelpen med å sende ved tilbake. Svenske norgeshjelpen sendte også forsyninger til Norge under fredsdagene.

Mandal 12. mai 1945: Fanger kommer hjem fra Grini

Mandal 12. mai 1945: Fanger kommer hjem fra Grini

Guttorm Ihme var en av flere som kom hjem til Mandal 12. mai 1945 etter å ha blitt satt fri fra tysk fangenskap.

10. mai 1945: Overtakelse av Arkivet

10. mai 1945: Overtakelse av Arkivet

10. mai 1945 ble den formelle overtagelsen av Arkivet foretatt av Hjemmestyrkene. I de første fredsdagene var stemningen i Kristiansand spent. Tyskerne var fortsatt bevæpnet. og væpnede vakter ble utplassert ved Arkivet. Gestapistene hadde ødelagt det meste før de forlot bygningen.

9. - 12. mai: Hjemvendte Grini-fanger:

9. - 12. mai: Hjemvendte Grini-fanger:

Allerede 9. mai kom de første togene med Grinifanger til Kristiansand. Folkemengder møtte opp på togstasjoner for å ta imot sine Grinifanger. De tidligste ankom 9. mai, og i dagene 10. 12. mai kom de fleste. 231 fanger fra Vest-Agder satt på Grini da freden kom. Det var i tillegg over hundre fanger fra Aust-Agder. Tidligere hadde det vært flere, men majoriteten var blitt sendt på utekommandoer. Bare fra Kristiansand hadde 469 mennesker vært innom Grinileiren. Det tok ennå en stund før tysklandsfangene skulle komme hjem.

Frigjøringsmarkering på Arkivet

Frigjøringsmarkering på Arkivet

Audun Myhre ledet årets markering av frigjøringsdagen ved minnebautaen utenfor Arkivet. Avgangselever fra Vågsbygd videregående skole deltok med musikalsk innslag. Stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad holdt dagens tale og la ned krans ved minnebautaen over falne fra Agder under andre verdenskrig.

8. mai-markering på Arkivet

8. mai-markering på Arkivet

Arkivet markerer 70 års dagen for frigjøringen av Norge med et variert program. Med utgangspunkt i fred-frihet-demokrati ser vi på Norge 70 år etter frigjøringen og de utfordringer vi står overfor i dag. Les hele programmet her. Kl. 14.00:Fredsflammen tennes - Markering av frigjøringsdagen Ved direktør for Stiftelsen Arkivet Audun Myhre Musikalsk innslag ved skoleelever Kransenedlegging og dagens tale ved stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad Kl. 14.30 Servering av kaffe og kake i 3. etasje Kl. 19.30: Sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa i dag. Foredrag ved generalløytnant og sjef for den norske militærmisjonen i Brussel, Robert Mood, Fri entré, enkel servering. Støttet av Forsvarsdepartementet.

8. mai 1945: Frigjøringsdagen

8. mai 1945: Frigjøringsdagen

Meldingen om at det var fred i Norge ble kunngjort over hele landet ved at kirkeklokkene ringte freden inn. I Mandal strømmet folk inn til sentrum for å høre kongens fredsbudskap kringkastet fra London. I Kristiansand samles også folk i byen hvor flaggene er til topps. Hjemmestyrkene rykker inn i Arkivet. Det tidligere Gestapohovedkvarteret er nå forlatt. Den formelle overtakelsen av Arkivet skjer 10. mai 1945.

7. mai 1945: Tyskland har kapitulert

7. mai 1945: Tyskland har kapitulert

7. mai 1945 ga Fædrelandsvennen ut ekstrabladet med overskriften, FRED! Det ble her kunngjort at Tyskland hadde kapitulert betingelsesløst over hele Europa. Folk fra hele landsdelen søkte ut i gatene med norske flagg. Norske politiske fanger ble sluppet ut av Kristiansand Kretsfengsel og Arkivet. om kvelden flammet bålene opp rundt om i gatene. Blendingsgardiner, NS-plakater og symboler ble brent mens ungdommen danset rundt bålene.

7. mai 1945: Det siste norske skip ble torpedert

7. mai 1945: Det siste norske skip ble torpedert

DS Sneland I var det siste norske skipet som ble torpedert av tyske ubåter under andre verdenskrig. 7. mai 1945 seilte det i konvoi fra Methill i Skottland med kull til Belfast i Nord-Irland. Alle visste at verdenskrigen i Europa ville være over dagen etter, så det er rimelig å tro at det var god stemning om bord denne dagen. Tyske ubåter hadde 4. mai fått ordre om å returnere til basene sine, men U-2326 valgte likevel å angripe den allierte konvoien. Et kanadisk skip ble først torpedert. For å ikke kollidere med dette skipet, måtte Sneland I endre kurs. Fem minutter senere ble det norske skip selv truffet. Da var klokken blitt 22.45 den 7. mai. Seks norske og en britisk sjømann fra Sneland I mistet livet. 2. styrmann Kaare Duedahl fra Grimstad var blant de overlevende.

Side 10 av 21. Velg side: