Sovjetiske krigsfanger

Sovjetiske krigsfanger i Agder

Omkring 100 000 sovjetiske krigsfanger ble sendt til Norge som slavearbeidskraft etter det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941. Av disse kom rundt 3000 til Agder. Den største krigsfangeleiren på Sørlandet ble anlagt på Lista, med over 600 fanger. Selv om de på folkemunne ble kalt "russerfanger", kom de fra hele Sovjetunionen. Majoriteten var russere, men mange kom fra ukrainske, polske, litauiske og hviterussiske områder. Noen hadde jødisk bakgrunn. Dette gjaldt også fangene som havnet på Arkivet og som ble henrettet av personer fra det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo) i Kristiansand.

"Russerfanger" på Arkivet

I alt ble 51 sovjetiske krigsfanger ført inn i fengselsprotokollen ved Kristiansand kretsfengsel. Minst 34 av disse ble brakt til Arkivet, av ulike årsaker. Noen for å bli forhørt. Andre ble satt i arbeid. Men for de fleste sovjetiske krigsfangene som ble sendt til Arkivet, ventet en  dødsdom.

Hvor mange ble torturert?

Da Kristiansand politikammer etter krigen etterforsket Sipos bruk av tortur, ble det laget lister over torturerte personer. Her finner vi også navn på seks navngitte sovjetiske fanger. Undersøkelser foretatt under oppgravingen av lik på de ulike gravstedene høsten 1945, samholdt med vitneforklaringer, beviser at flere sovjetiske krigsfanger ble torturert på det groveste på Arkivet før de ble henrettet.

Hvor mange ble henrettet?

Over tjue gestapister medvirket til henrettelser av sovjetiske krigsfanger i Kristiansands-distriktet i perioden januar 1943 − mai 1945. Bare fem av de involverte ble stilt for retten i Norge etter krigen. Alle erkjente de faktiske forholdene, men nektet straffeskyld. De påsto at de hadde utført henrettelsene etter ordre fra Stavanger og Oslo, og på grunnlag av rettskraftig dom. Tiltalen i 1947 gjaldt 37 drap, men det er i dag kjent at det reelle antallet henrettelser er en del høyere, minst 46.

Ikke alle "russerfangene" som ble henrettet av Sipo i Kristiansand hadde vært på Arkivet. For eksempel ble fire av de fem fangene som ble henrettet i Jegersberg helt på slutten av krigen, fraktet rett fra krigsfangeleiren på Oddernes til retterstedet. De siste henrettelsene her fant sted 5. mai 1945.

Hvor og hvordan foregikk eksekusjonene?

De fleste henrettelsene foregikk på Bragdøya, i alt minst 28. Tre ble skutt ved Vollevannet, to ved Gimlemoen og fem på Øvre Jegersberg. Normal henrettelsesmetode var nakkeskudd. I tillegg ble fire hengt ved Oksøy fyr og dumpet i sjøen. Minst fire fanger ble skutt og gravlagt på ukjent sted. Likene er ennå ikke funnet.

Sipo hadde egne folk som etterforsket kommunistisk aktivitet. I Kristiansand var det Petersen, sjef for avdeling IV (Gestapo), som behandlet alle saker som angikk "russerfanger". Kommandøren i Stavanger påla Meyer å foreta henrettelsene i Kristiansand med assistanse av andre gestapister som Kerner måtte utpeke. Meyer klaget gjentatte ganger til Kerner om at han måtte slippe å være den som skjøt. Til slutt ga Kerner etter, og kommandøren i Stavanger utpekte Glomb som ny eksekutør sommeren 1944.

Hvorfor ble de henrettet?

De sovjetiske krigsfangene i Norge ble internert i leirer over hele landet som Wehrmacht hadde ansvaret for. I mai 1942 ble det bestemt at Sipo skulle etterforske og fastsette straff i saker mot sovjetiske krigsfanger som etter flukt fra sine fangeleirer hadde begått kriminelle handlinger. Krigsfanger på flukt var i praksis ofte nødt til å stjele mat og klær for å overleve. Ble de innhentet, betydde det derfor som regel dødsstraff. Høsten 1944 overtok SS hele ansvaret for krigsfangevesenet. Dette førte til at Sipo skulle ta seg av saker mot fanger som hadde forbrutt seg mot interne leirregler. Tyskerne var særlig på vakt overfor krigsfanger som forsøkte å organisere motstand i leriene og som drev politisk arbeid. Flere av krigsfangene som ble overført til Kretsfengselet i Kristiansand og Arkivet var sentrale og ressurssterke tillitspersoner blant fangene. Arbeidsnekting var den vanligste enkeltgrunnen til at sovjetiske krigsfanger ble henrettet av Sipo i Agder.  

En viktig årsak til at rundt 13 prosent av alle sovjetiske krigsfanger i Norge døde i fangenskap, var nazismens menneskesyn. De østeuropeiske krigsfangene ble sett på som undermennesker. Krigen mot Sovjetunionen var en utslettelseskrig. Sovjetunionen hadde heller ikke underskrevet Genève-konvensjonen. Tyskerne oppfattet dermed at de ikke var forpliktet til å følge reglene i konvensjonen når det gjaldt de sovjetiske krigsfangene.

Tre overlevde

Minst tre av de sovjetiske fangene som var innom Arkivet overlevde krigen: Dimitri Pretsjentsev fra Leningrad (St. Petersburg), Alex Gorokhov fra Kursk og studenten Mikhail Vanin fra Mogilew i dagens Hviterussland.