Tor Njaa

Tor Njaa

Teksten nedenfor er utdrag fra Kristen Taraldsens bok "Arkivet - Torturens høyborg" fra 2003.

Det første, groteske torturtilfellet som ble registrert på Arkivet, var den grufulle behandlingen av handelsfullmektig Tor Njaa fra Flekkefjord. Han ble arrestert 1. mai 1942 i forbindelse med Telavåg-affæren. Etter arrestasjonen i hjemmet ble han ført til politikammeret Flekkefjord. Der ble han straks tatt i forhør. Fra dette tidspunkt gjennomgikk han et mareritt som er nesten umulig å beskrive.

Ved arrestasjonen av handelsfullmektig Tor Njaa gjorde Sikkerhetspolitiet storfangst. Han var nemlig leder for militærorganisasjonen i Flekkefjord og omegn. I tillegg var han sterkt engasjert i etterretnings- og sabotasjegruppen CHEESE til Odd Starheim. Njaas forretning fungerte som "postkasse" for meldinger som skulle sendes over radiosenderen. Mye tyder på at Sipo ikke konstaterte noen av disse forholdene. De antok at han var britisk agent og stod i direkte forbindelse med Secret Service.

Likevel var det farlig nok.  

Ved innbringelsen forsøkte Tor Njaa å kvitte seg med en hemmelig liste som han hadde gjemt på kroppen. SS-Hauptscharführer Friedrich Albert Lappe prøvde øyeblikkelig å forhindre at den ble ødelagt. Under forsøket på å tilegne seg papirarket oppstod det et kraftig basketak mellom de to. Det endte med at Njaa slo "knock-out" på den tyske kriminalbetjenten. Lappe måtte på sykehus. I flere dager måtte han gå med svart lapp over det ene øyet.

Merkelig nok tok ikke Lappe hevn.

Tor Njaa ble som nevnt arrestert på bakgrunn av hendelsene i Telavåg.[1] Som nevnt i kapittel 2  mottok Sikkerhetspolitiet i Kristiansand i mai 1942 et telegram fra kommandøren i Stavanger. Dette var opprinnelig sendt fra Bergen og hadde tittelen "Aktion Telavåg". I skrivelsen fra kommandøren ble Aussendienststelle Kristiansand S. oppfordret til øyeblikkelig å arrestere følgende personer:

  1. Handelsfullmektig Tor Njaa, Flekkefjord
  2. Reisende Kåre Austad, Flekkefjord
  3. Mekaniker Helge Austad, Flekkefjord
  4. Redaktør Johs. Seland, Farsund

Disse fire personene skulle tilhøre en våpen- og sabotasjeorganisasjon i Flekkefjord og Farsund. Etterretningsagent Kåre Austad og Johs. Seland ble varslet av norske politikontakter i Kristiansand om arrestasjonsordren.[2] Begge klarte å stikke av.

Kåre Austad satt på dagtoget til Kristiansand, som hadde et stopp på Nelaug stasjon, da han ble hentet ut av ingeniør Rolf Ellingsen, sjefen for Setesdalsavsnittet i Kampgrppe 3. Austad dro øyeblikkelig til Setesdal og gikk i dekning på en hytte. Den bar det sterkt nasjonale navnet "Jøssingbu". Gjennom en kronglete fluktvei kom han seg over til Sverige. Han ble sendt videre til England og gikk inn i Kompani Linge. Der ble han utdannet som radiotelegrafist.[3]

Redaktør Johs. Seland tok raskeste vei til "nazisten" Gunvald Tomstad på Helle for å gå i dekning. Senere flyktet han til Sverige. Ved ankomsten til Stockholm ble han ansett så vidt viktig at han ble satt på et fly til England. Der gikk han gikk i regjeringens informasjonstjeneste.

De to øvrige i kvartetten, Tor Njaa og Helge Austad, ble uheldigvis arrestert.[4]

 

Sannheten skulle bankes ut av ham

Etter tumultene i Flekkefjord ble Tor Njaa sendt til Kristiansand. Etter et ordinært forhør – der Njaa nektet å si noe som helst – truet en av gestapistene ham med at "om kvelden skulle sannheten bankes ut av ham." Deretter måtte Njaa gjennomgå en særdeles fryktelig behandling. Sannsynligvis var han en av dem som ble tatt aller hardest i "torturens høyborg".

Tyskerne hadde sterk mistanke om at Tor Njaa var en spesielt viktig person innen motstandsbevegelsen. De antok at dersom de klarte å knekke ham, ville han kunne gi dem navnene på sine samarbeidspartnere.

I dette tilfellet møtte gestapistene sin overmann.

Njaa var utstyret med en usedvanlig robust fysikk. Dessuten var han en psykisk sterk person. Gestapistene erfarte raskt at til tross for den bestialske torturen han ble utsatt for, var hans munn lukket med sju segl. Til slutt måtte gestapistene gi opp. De kom ingen vei med ham, men da hadde de klart å slå ham nesten fullstendig helseløs.

 

Til militærfengslet på Odderøya

Etter oppholdet på Arkivet ble han transportert til det tyske militærfengslet på Odderøya.[5] Senere ble han overført til kretsfengslet i Kristiansand. 28. august 1942 ble han satt inn på Møllergaten 19 i Oslo.

Under opprullingen av Laudal-organisasjonen kom det fram opplysninger som knyttet Njaa til denne organisasjonen. 5. januar 1943 ble han tilbakeført til Arkivet. Her måtte han gjennomgå noen av de mest grufulle straffemetoder som sto på gestpistenes repertoar.

Innledningsvis ble han tatt under behandling på Kerners kontor. Gestapistene konstaterte raskt at Njaa fremdeles var en ekstraordinært beinhard kar. De fikk ikke noe ut av ham. Den umenneskelige behandlingen utstod han uten å vakle. Kerner stanset en gang et av forhørene fordi ryggen på flekkefjæringen var en eneste blodkake. Til gjengjeld gav Arkiv-sjefen ordre om å sette fotklemmer på den gjenstridige fangen.

Tor Njaa ble systematisk mishandlet i tre uker. Gestapistenes dyriske opptreden førte til at han etter hvert fikk svære bloduttredelser kroppen. Snart satte det seg betennelse i de åpne sårene. 

 

Levde på vann og brød i 30 dager

Njaa ble deretter nektet all normal form for føde. I 30 dager måtte han bare leve på vann og brød. Dessuten lå han i mørkecelle i én uke og på hardt leie i 40 dager. Få, om noen, fikk verre behandling på Arkivet enn denne staute og rakryggede motstandsmannen fra Flekkefjord.

Det er nesten ikke til å fatte, men det er et ubestridelig faktum at den hardt torturerte motstandsmannen klarte å være til stor trøst og oppmuntring for sine medfanger. Han fikk dem til å se lysere på situasjonen. Anleggsarbeider Ragnvald Ugland, Evje, traff Tor Njaa i Kristiansand kretsfengsel. Flekkefjæringen sa da: - Du er kommunist og jeg er høyremann, men her er vi begge nordmenn.

Njaa hadde gitt ham brødbiter gjennom et hull i døra. Da Njaa skulle sendes videre sa han optimistisk til Ugland: - Hold ut! Njaas mandige opptreden var til stor støtte for Ugland. Omsider, da gestapistene ikke klarte å tvinge fram en tilståelse ut av ham, fikk Njaa slippe ytterligere pinsler. 17. mars 1943 ble han transportert tilbake til Oslo og satt inn i fangeleiren Grini. 4. november 1943 ble han sendt til Tyskland som NN-fange.

Den høyreiste motstandsmannen døde 5. september 1944 under jernbanetransport fra Natzweiler til Dachau. De voldsomme påkjenningene etter torturen på Arkivet hadde knekt livsgnisten.

 

Tommetykt "villkjøtt" grodde ut

Ettersom Tor Njaa omkom i Tyskland kunne han av naturlige årsaker ikke avgi forklaring etter krigen. Omstendighetene omkring den bestialske torturen han var blitt utsatt for, måtte derfor rekonstrueres på bakgrunn av vitneforklaringer. I rettssaken mot gestapistene etter krigen ble den redselsfulle mishandlingen av flekkefjæringen et av hovedpunktene.

I lagmannsrettssaken mot Ole Wehus vitnet dr. Odd Benestad, Kristiansand. Legen hadde selv sittet som fange på Arkivet. Ved hjelp av de norske vaktene fikk han anledning til å undersøke Njaa.

Benestad konstaterte at Njaa hadde fått store betente sår. Det hadde gått koldbrann i sårene.

- Når man åpnet døren til cella var ikke stanken til å holde ut. Det luktet råttent på grunn av infeksjonen. Når Njaa prøvde å reise seg falt han besvimt om, forklarte dr. Benestad. Han hadde dessuten hatt Tor Njaa til behandling på Grini i oktober 1943 for de skadene de var blitt påført på Arkivet. Sårene var fremdeles åpne.

Sigurd Rugsland, Birkenes, som delte celle med Tor Njaa på Arkivet, fortalte at store, råtne kjøttstykker på håndflate-størrelse falt av der Njaa var blitt slått. Tommetykt "villkjøtt" grodde ut i sårene.

 

Lyngdøl ble formelig "slått i stykker"

Agronom Leiv Kvåvik, Lyngdal, ble arrestert 16. mars 1943.[6] I likhet med Tor Njaa ble han torturert på det frykteligste. Kvåvik ble mishandlet så sterkt at blodet trengte gjennom klærne, slik at han måtte tas under legebehandling.

Skipsmekler Bernt Georg Reinhardt, Kristiansand, som vitnet i lagmannsrettssaken mot statspolitibetjent Ole Wehus etter krigen, forklarte at Kvåvik ble torturert sammenhengende i tre uker. Han ble formelig "slått i stykker". Reinhardt hørte hva som foregikk, ettersom mishandlingen skjedde i etasjen over cella hvor han satt.

 


NOTER

[1] 26. april 1942 aksjonerte det tyske sikkerhetspolitiet mot to norske agenter som var kommet fra England til Telavåg. Under skuddvekslingen som oppstod ble en av Linge-agentene og to tyske gestapooffiserer skutt. På den ene agenten ble det funnet en liste som inneholdt navnene på flere norske kontakter, bl.a. på Sørlandet.

[2] Det var politikonstabel Henry Aamo, medlem av etterretningsorganisasjonen XU, som overbrakte beskjeden.

[3] Kåre Austad (dekknavn "Hans") var deltaker i Linge-operasjonen SANDERLING som ble droppet 1. oktober 1944 ved Rysshelder i Åseral. Austad ble stasjonert i Mykland i Aust-Agder og operererte SANDERLINGs radiosender.   

[4] Helge Austad ble sluppet ut neste dag. Han ble imidlertid arrestert på nytt 2. juli 1943 som medlem av mil.org. Etter et opphold på Arkivet og Grini, ble han sendt til NN-leiren Natzweiler. Han overlevde krigen. Han bosatte seg i USA.

[5] Friedrich Albert Lappe opplyser i sin politiforklaring at han oppsøkte Tor Njaa under fengselsoppholdet på Odderøya. - Vi var ute og badet sammen, beretter Lappe. Denne opplysningen må nok tas med en klype salt.

[6] Han hadde operert som en meget aktiv etterretningsmann Lyngdal.