Norske kvinner i tysk fangenskap

4424 norske kvinner satt i tysk fangenskap under andre verdenskrig . De fleste av kvinnene satt fengslet i Norge. Men det ble også sendt kvinner til konsentrasjonsleirer, fengsler og tukthus i Tyskland og Polen. I tillegg satt også flere norske misjonærkvinner fengslet og internert i japanske fangeleirer.

Hvem var kvinnene?
De fleste av de norske kvinnene var politiske fanger. De var arrestert på bakgrunn av ulike former for motstandsarbeid. Den sivile motstandsorganisasjonen, Siv.org, favnet majoriteten av aktive motstandskvinner i Norge. Det var færre kvinner som var med i militære motstandsgrupper som Milorg og mer marginale sabotasjegrupper. 
Rundt 300 norske kvinner og barn med jødisk bakgrunn ble arrestert i november 1942. Disse ble deportert til Auschwitz hvor de ble umiddelbart drept. Flere norske romkvinner og barn ble også arrestert og deportert til Auschwitz.
 
Fangenskap i Norge
De fleste av de politiske fangene ble overført til Grini fangeleir utenfor Oslo. Grini var den største fangeleiren i Norge under krigen. Her satt både menn og kvinner fengslet i kortere eller lengre perioder. Grini var også transittleir for fanger som ble sendt videre til konsentrasjonsleirer i utlandet.
I juli 1941 kom de første kvinnene til Grini. Før dette hadde de sittet i Møllergata 19 eller på andre fengsler rundt i landet. På Grini fikk de både bedre plass og bedre mat. Den første tiden fikk de utdelt tobakk, sjokolade og pakker fra Røde Kors. I motsetning til de mannlige fangene fikk kvinnene ikke gå ut. De ble satt i arbeid med vasking og lapping av uniformer. De yngste og sprekeste ble sendt i vaskekjelleren. De eldre og skrøpelige måtte arbeide i systuen.
Det oppstod et sterkt samhold mellom flere av kvinnene. Om kveldene kunne det være opplesninger og underholdning. Flere knyttet vennskapsbånd som varte livet ut. Ved krigens slutt var det nesten 5 500 fanger på Grini, hvorav 600 kvinner. På Falstad fangeleir i Trøndelag satt 215 norske kvinner fanget. Dette var politiske fanger, men også såkalt «promiskuøse» kvinner som hadde utført ulovlig abort eller hadde smittsomme kjønnssykdommer. 
 
Fangenskap i utlandet
Av de rundt 4400 norske kvinnene som satt i tysk fangenskap var det kun en liten del som ble sendt ut av landet.  103 norske kvinner ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück, den eneste kvinneleiren i det tyske konsentrasjonsleirsystemet.  
 
Rundt 100 kvinner ble sendt til andre fengsler og tukthus i Tyskland og Polen. I praksis var fengsel- og tukthusfangene underlagt det tyske rettsapparatet. Mange av dem hadde blitt stilt for tysk rett i Norge og fått sin dom i Norge, men ble sendt til Tyskland for senere å bli dømt.
Mange av disse kvinnene ble forflyttet mellom en rekke fengsler og tukthus. Enkelte var også innom Ravensbrück. Det var også noen av disse som ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz. 
Kvinnene som ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück var ikke underlagt det tyske rettsapparatet. Flere av kvinnene var så kalte NN-fanger (Nacht und Nebel) og var ment å forsvinne i «natt og tåke». Mens fangene som satt i konsentrasjonsleirene hadde gode muligheter for kontakt med hverandre, satt kvinnene i fengsel og tukthus ofte i isolasjon uten omgang med andre fanger. 
Det var også et betydelig antall norske kvinner som var i japansk internering eller fangenskap. De fleste av disse var misjonærer. Noen ble internert i egne hjem, mens andre ble overført til fangeleirer og fengsler. Det var også flere barn blant disse fangene. 
 
En norsk kvinnes fangehistorie
Mary Hansen fra Kristiansand ble arrestert av Gestapo som 19 åring. Hun hadde skrevet sitt navn på et opprop over kommunister og ble arrestert da tyskerne avslørte organisasjonen. Mary ble ført direkte til Kristiansand Kretsfengsel. Her satt hun i flere dager før hun ble kjørt til Arkivet, som var gestapohovedkvarteret på Sørlandet. På Arkivet ble Mary torturert under lange forhør. Mary ble sendt videre til Grini. Her knyttet hun sterke vennskapsbånd til andre fanger, samtidig som hun fikk innblikk i en annen verden med opplesninger og kulturelle innslag.  På Grini ble det bestemt at Mary skulle sendes til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland. Mary ble satt på transport sammen med ni andre, norske kvinner. Fem av kvinnene var jøder. De norske kvinnene var innom et fengsel i Hamburg før de ankom den lille byen Fürstenberg. De måtte gå veien fra togstasjonen til kvinneleiren som lå ved et skogholt et par kilometer unna. Mary ble i Ravensbrück fram til freden. I mai-dagene 1945 ble hun hentet av de Hvite bussene og transportert via Sverige hjem til Norge.
 
Skrevet av Gro Kvanvig
 
 
Kilder: 
Kristian Ottosen (red.) Nordmenn i fangenskap 1940 – 1945. Aschehoug (2004)
Kristian Ottosen, Bak lås og slå. Norske kvinner og menn i Hitlers fengsel og tukthus. Aschehoug (2008)
Kristian Ottosen, Kvinneleiren, historien om Ravensbrück-fangene.  Aschehoug (1991)
Gro Kvanvig, «Mary Hansen: Fra Arkivet til fange nr. 17828 Ravensbrück», Nytt Blikk 2013. Stiftelsen Arkivet (2013)